Slektene Willoch & Isachsen og deres forbindelse med Winnem-slekten
Om gården Rødland - fra slektshstorien Rødland i Kvinesdalsboka. (Fra nynorsk, red.anm):
Om eierne og brukerne av Rødland før Jørgen Thomassen:
Den første oppsitter på Rødland vi kan finne het Lauritz. Han ble drept i 1611 av Guttorm Jerdal (...) Fra 1615 til 1647 er Osel Rødland nevnt. I 1615 fikk han bot fordi han overfalt Ståle Flikka. I 1649 fikk Peder Åmodt 2 dr. i bot for å ha slått Osel Rødland i pannen med et krus, og to år senere fikk Thomas Gjedeboe 1/2 dr. i bot fordi han slo Osel i hodet.
Så fikk gården eiere som ikke så lett lot seg slå ut.
Kildene over begynner med 2. ledd, Jørgen Thomassen. I Norsk Slektskalender, NSF, Oslo 1979, finner vi en artikkel om Isaacksen-Willoch-slekten som begynner ett ledd tidligere, med Thomas Olsen Skotte fra Trondheim. Som det står: "Nyere undersøkelser har vist at hr. Jørgen Thomassen var fra Trondheim, og man vet også hvem han var sønn til". Vi lar faren innlede Willoch-slekten.
1. ledd Thomas Olsen Skotte
Nevnt i 1611-1625, var nordlandshandler og bosatt i Trondheim, hvor han hadde en bygård ved Nidelven. I 1611 eide han en jekt. I 1625 er nevnt at han hadde stolestad i Domkirken. Man kjenner kun ett barn.Thomas Olsen Skotte var sist gift med Gjertrud Christoffersdatter, begravet ved Vår Frue Kirke i Trondheim 2. mars 1658. Hun kan imidlertid ikke ha vært mor til nedenfor nevnte Jørgen Thomassen.
2. ledd Jørgen Thomassen
(Georgio Thomae Witlochio Nidarosiano)
Født 1580 i Trondheim, død 1655 i Kvinesdal. Jørgen Thomassen var sogneprest i Kvinesdal fra 1610 til 1655. Trolig var slekten en innvandret skotsk kjøpmannsslekt. I 1607 kalte han seg Georgio Thomae Witlochio Nidrosiano. Jørgen Thomassen tjenestegjorde ved Kristian VIs hoff som «Sangdreng», og Daae mener at han «maa have bydt Kongens Bevaagenhed siden Kongen personlig sørget for at han fikk et godt kall». Hvem han var gift med er ukjent.Torleiv Hannaas mener at Jørgen Thomassen var landets første målmann. Omkring 1620 ble det skrevet en ordtaksamling og en mållære for dialektene lengst vest i Vest-Agder. Det er første gangen en ser bygdemål ført i pennen i Norge, og det er trolig Jørgen Thomassen som er forfatteren.
Om denne boken skriver professor Liestøl (fra nynorsk, red. anm.): «Målføringen er god og ekte, og ordene er skrevet slik som de levde på folketungen, og lite og ingenting er rettet på. Det viser seg at målet var omtrent da som det er nå, men det finnes mange gamle bøyningsformer som kanskje bare har holdt seg i enkelte ordtak. Ellers er det verdt å merke seg at en uvanlig stor mengde av dem har bokstavrim, og hvor nær de står folkediktningen ser en i det faktum at mange av dem finnes igjen i folkeviser og stev, og ikke så få hos de andre nordiske folkene og eller videre over alle Nordlandene - og den gir oss et eksempel på hvor rik på gammel malm og klang forlkediktningen i Vest-Agder må ha vært på den tiden».
Hans barn:
- Prost Jørgen Jørgensen, ca 1641 til 1695. Gift med Anna Anderdatter, død 1673. I 1695 var han vitne i en geistlig rettssak, og omtalte da seg selv som Huidloch.
- Isak Jørgensen Rødland , Ø. Egeland, født 1624, død 1677
- Thomas Jørgensen, død 1644, druknet i Fedafjorden
3. ledd Isak Jørgensen Rødland
Født 1624, død 1677 i Øvre Egeland. Han var lensmann, og levde i Rødland der han er nevnt i årene 1651 til 1664, senere på Øvre Egeland. Han kjøpte Rødland av sogneprest Peder Sørensen Godtzen, og var en av de rikeste kvinesdøler en kjenner. Ved skiftet i 1677 ble boet oppgjort til 5891 riksdaler og 15 skilling, og det jordiske gods han etterlot seg var:
- Øvre Egeland (6 huder);
- Rødland (2 huder); S
- karen og Gjedebo (1 hud, 3 eng.);
- Lervig (1 hud);
- Hundsbed (1 1/2 hud);
- Store og Lille Aase (2 huder, 1 eng.);
- Ytre Røynestad (8 eng.);
- Lone i Feda (5 eng.);
- Ulleland i Feda (1/2 hud);
- Vordal i Fjotland (1 hud)
- Til sammen 17 huder, 9 1/2 eng.
Det meste av dette var jord han hadde pantet til seg. I tillegg hadde han en mengde penger ute på lån mot pant i andre, mindre jordparter.
Han var lensmann i årene 1657 til 1665, var borte fra embetet en stund, men er igjen nevnt som lensmann i 1674. Isak Jørgensen Rødland var gift med Abel (Abigael) Danielsdatter Haneberg fra Sokndal. De hadde seks sønner, hvorav to er blitt forfedre i denne slektshistorien (Jakob og Daniel Isaksen):
- Thomas Isaksen, som var eldst og overtok Rødland
- Jakob Isaksen , død 1691, overtok Hunsbedt i 1669
- Jørgen Isaksen, døde barnløs på Øvre Egeland før 1699
- Daniel Isaksen Øvre Egeland
- Lars Isaksen Øvre Egeland
- Abraham Isaksen
Abel Danielsdatters foreldre var lensmannen i Sokndal, Daniel Jacobsen og Asgjerd Leielsdatter fra Haukland i Lund. Asgjerd Leielsdatters far var Leiel Haukland, død 1626. Han var storbonde, og nevnes som lagrettsmann i 1591 og ofte senere. I 1610 ble han valgt som utsending fra Lund til Kongehyllingen i Oslo. Leiel Hauklands barn var:
- Bjørn Leielsson
- Sveinung Leielsson
- Tarald Leielsson
- Omund Leielsson
- Joren Leielsdatter
- Berete Leielsdatter
- Asgjerd Leielsdatter
- samt nok en datter vi ikke kjenner navnet på.
4. ledd Daniel Isaksen Ø-Egeland
Skifte etter ham i 1747. Han var gift første gang med Barbra Torkildsdatter Gjemlestad, de hadde én sønn, Isak, som døde som liten.
Andre gang ble han gift med Anna Kristine Sørendatter (skifte 1749), som kanskje var datter av den vise Bjellandspresenten Søren Schive. I dette ekteskapet fire barn:
- Anna Barbra Danielsdatter Willoch, d. 1788
- Søren Danielen Moi-Hidreskog
- Isaach Danielsen
Isaach Danielsens eldste sønn Daniel som ble født i Kristiansand i 1744 og døde samme sted i 1813, var grosserer og nederlandsk visekonsul, og ble i sin tid regnet som Sørlandets rikeste mann.
Broren, Johan Andreas Isaachesen (1747-1793) var sogneprest i Holst i Aust-Agder, og var først gift med Cathrine Faye. Fra disse kommer Willoch-og Isachsenslektene, som har fostret en rekke kjente navn, blant dem tidligere statsminister Kåre Willoch og presten Karsten Isachsen. Det er Isaach Danielsens bror, Søren Danielen Moi-Hidreskog, som kobler Winnem-slekten til Isaksen/Willoch-slektene (red. anm.)
Det følgende er hentet fra « Forfedrene til Oseas Emanuel Winnem ».
5. ledd Søren Danielsen Moi-Hidreskog
Gift 1733 med med Eva Oselsdatter . Han ble kalt «Rade-Søren», og eide en tid Ydregarden på Moi, før han til slutt havnet i Hidreskog. Søren Danielsen Moi-Hidreskog og Eva Olselsdatter (Åmodt) var tremenninger, idet begge er etterkommere etter Isak Jørgensen Rødland . De hadde to barn:
- Anna Kristine Sørensdatter , f. 1734, d. 1800
- Maren Sørensdatter
6. ledd Anna Kristine Sørensdatter
Født 1734 på Øvre Egeland, død 1800 samme sted. Hun var gift med Ole Andersen Egeland (se 4. ledd i Winnem-slekten).
Gå til aneliste/Go to Ancestor List
