Skanke-slektens tilknytning til Hveding-ætten
Tekstene nedenfor tar utgangspunkt
i Bjørn Markhus'
slektshistorie, samt i Anetavle for Claus
Nissen Riiber. Sistnevnte er funnet på et internettsøk
på bakgrunn av opplysninger i Markhus' arbeid som ble sendt Carsten
Berg 18. november 1997. Se også kildehenvisninger i Markhus' notater
i teksten nedenfor, der jeg spesielt gjør oppmerksom på
Roger de Robelin og Barney Youngs bøker.
Bjørn Markhus skriver:
Ifølge skifteprotokoll for Trondhjem, Norske riksregistranter
og "Skancke-ætten" av Roger de Robelin (1995) var Daniel Rasmussen skriver i Trondheim før han ble fogd i Jemtland. Der
ble han avsatt i 1625/26, flyttet til Trondheim hvor han ble borgermester
en tid. Han var gift med Maren Jensdtr. Skunck fra Hov i Häckås,
datter av Jens Pedersson Skunck
Markhus fortsetter: Maren
Jensdtr. var lenge en mystisk dame for meg. (det er flere mystiske damer
blant våre aner, men det kan vi komme tilbake til). Den kilden
jeg først brukte var nettopp lektor Hvedings bok fra 1944, men
da jeg oppdaget at Maren
Jensdtr. Bull, datter av Jens Andersen Bull, sogneprest til Støren,
i 1607 ble gift med Hr. Erik Lauritssøn Blix, fikk 8 barn med
ham og fremdeles levde i 1644, forsto jeg at Hveding måtte ha
tatt feil. Roger de Robelin fastslår i sin bok «Skanke-ætten»
at Daniel Rasmussen var gift med Maren Jensdtr. Skunck fra Hackås
i Jemtland.
Å måtte gi slipp
på den første Maren for så erstatte henne med Maren
nummer to, skal du ikke være lei deg for. Hennes aner kan du med
stor sikkerhet følge tilbake til 1300-tallet, og noen hevder
også at Skunck-slekten er etterkommere av Eirik Blodøks,
men det må man ta med et par klyper salt. Jeg har denne slektsrekken
- den tilhører den useriøse delen av min database. Daniel
Rasmussen beklaget seg over å ha blitt avsatt som fogd i Jemtland
og fikk som plaster på såret skattefritak. Under sitt opphold
i Jemtland kan det påvises at han hadde kontakt med SkunckÕene.
Jens Pedersson Skunck var forøvrig lensmann i Hackås, så
det er nok i embedets medfør at Daniel ble kjent med lensmannens
datter.
Bjørn Markhus fortsetter
i brev av 19. november 1997: Gullov Mogensdtr. gift første gang
med Jens Pedersson Skunck og andre gang med Lauritz Mogensson, kyrkoherde
i Rødøn, var datter av enten Mogens Joensson i Faxnelden
gift med Elisabet Eriksdtr. Skunck eller av Mogens Jussesson, kapelan
i Oviken. Dette er informasjoner i Roger de Robelins bok. Jeg valgte
Mogens Joensson som hennes far, men jeg ser at andre har ført
opp Mogens Jussesson. Den sistnevnte Mogens var sønn av
Jusse i Svensåsen i Oviken og tilhørte en lavadels-ætt
i Jemtland.
de Robelin hevder at faren
til Lauritz Mogensson skal være hr. Olof J(o)ensson, kyrkoherde
i Rødøn 1532-39 og sønn av JensKettilsson av Bjerme-ætten.
Begrunnelsen er patronymikon og jordinnehav. Et moment til som
forfatteren ikke har nevnt er at Olof, Mogens og Lauritz alle var kyrkoherer
i Rødøn, og det var ikke uvanlig at sønn fulgte
far i disse embetene, så denne slutningen er ikke usannsynlig.
Jens Karlsson, sønn
av Karl Pedersson var gift med hustru Catharina (Wibjørnsdtr.).
de Robelin skriver at hun var datter av Wibjørn, sønn
av fogd i Jemtland Laurens Wibjørnsson, nevnt 1392 og NN Torstensdtr.
som var datter av lagmannen på Toten og kongens ombudsmann i Herjedalen,
Torsten Skeldulfsson og Magnhild Andersdtr.. I en bokanmeldelse for
«Skanke-ætten» i Genealogen som utgies av Norsk Slektshistorisk
Forening, kommenteres denne slektsrekken, men da kritikerens kunnskaper
om Skanke-ætten er begrenset, blir det ikke tatt bastant avstand
fra denne konklusjonen. de Robelin har imidlertid en liten kortslutning,
for han skriver at Torsten Skeldulvsson tilhørte Finne-ætten
på Voss. Det er neppe riktig. Det han ikke har fått
med seg er at Magnhild Andresdtr. (Andersdtr.) var datter av Sira Andres
Ogmundsson, kannik på Hamar (NST XXXI side 194, «Sira Andres
Ogmundsson» av Otto Adolf Fosmo). Da må du ta for
deg Norgeshistorien, for hans bestefar var Hr. Haakon Ogmundsson Bolt,
ridder og riksråd nevnt 1309-1346. Om vi kan stole på
disse informasjonene, vil antall generasjoner kunne flyttes temmelig
langt. Vi må imidlertid regne med innvendinger mot også
disse konklusjonene, de pleier gjerne å komme, men jeg holder
meg til publiserte artikler sålenge de ikke er motsagt.
21. november 1997 legger Markhus
til: Peder (Nilsson?) er den første sikkert registrerte person
i Hackåslinjen. Denne linjen lever fortsatt på mannssiden
og har utviklet flere slektslinjer i Norge, som meget tidlig tok slektsnavnet
Skanke med varierende skrivemåter. Den gren som ennå i dag
besitter setesgården Hov i Hackås har på 1800-tallet
antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bosatte seg på Næcksta
i Hackås har tatt slektsnavnet Skuncke. Peder/Peter levde
omkring 1350. Det er ukjent hvem han var gift med. Ættens
senere besittelse av jordeiendommer i Hackås taler for et slektsskap
med Nils Halsteinsson (Skanke). Hans hustru Kristina Halvardsdatter
eide i 1348 jord i Våle, Hackås som en Karl Joensson
(Jørsson) i 1427 selger til Olof Fastesson taler eventuelt for
et slektsskap. Historikeren Barney Young på Isle of Man antar
at Peder Nilsson kan være en sønn av Nils Halsteinsson.
(kFR. Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historie, Isle of Man 1985.)
Det er også en annen
teori som går ut på at Peder skulle være identisk
med vepneren Peder Alexandersson til Børøn, nevnt
1371 (DN XXI, 138,139), kong Håkon Magnussons håndgangne
mann. Roger de Robelin antar at ingen av disse to teoriene er sannsynlige.
Han heller mer i retning av slektsskapsforhold med adelsfamilier i Pommern
og Mecklenburg. Jeg har valgt å stoppe opp med Peder Nilsson,
sønn av Nils Halsteinsson, men holder andre muligheter åpne.
Her slutter Bjørn Markhus'
kommentarer til Skanke-slekten. Det finnes også en Hallstein Torleivsson
i hans notater:
Se forøvrig Karl
Göran Erikssons kommentarer til Robert de Robelins teori om Maren Jensdatters opphav. Skulle Eriksson ha rett, faller holdbarheten i det
nedenforstående, og datteren, Riborg Danielsdatter er i så
fall ikke av Skanke-slekten. Dersom hun heller ikke er av Bull-slekt,
slik Hveding hevder i "Nordlandsætta Hveding", er Riborg
Danielsdatters slekt ukjent. Slik usikkerhet understreker at det teoretiske
grunnlaget for genealogi ofte er tynt!
1. ledd
Hallstein Torleivsson
Ridder. Død 1345.
Historikeren Barney Young
på Isle of Man vil ha det til at Halstein var sønn av Torleif
Haraldsson og Magnhild, datter av Godred Magnusson, d 1275, konge av
Suderøyene 1265-66. Han begrunner det med at ættevåpnet
til denne ætten stammer fra kongehuset på Isle of Man, som
førte et tilsvarende våpen. Young har også laget
en hypotetisk stamtavle som viser Halstein Torleifssons ætt som
opphav til de øvrige Skankeættene i Norden ("The three
legs go to Scandinavia", og "Fra Skanke-slektens historie",
Isle of Man 1986).
Barn etter Hallstein Torleivsson
og ukjent ektefelle var:
2. ledd
Nils Hallsteinsson
Gift med Kristin Hallvardsdtr.
Nils er nevnt i en rekke dokumenter, og det refereres her fra noen av
dem.
Berghi på Frøsø
18. mars 1345. Regesta Norvegica V, 1337-1350, nr. 756.
Brev om prov og forlik fra
Arne Gjavaldsson og Lavrans Gunnasson, lagmann i Jemtland: De var samme
dag i setstua firir Berghi, da Nikolas Hallsteinsson vedgikk at han
hjemme hos Tove i Kolnese hadde slått denne i hodet med en øks
så han døde av det. Før sin død hadde Tove
for sin hustru Ronny angitt Nikolas som drapsmann. Nikolas ble hentet
av herr Hallsteins sveiner og ført i slede til Eggen. Arne og
Lavrans dømte ham i kongens vold med liv og gods. Siden inngikk
Nikolas forlik med (sysselmannen) Nikolas Petersson, slik at han betalte
til kongen halve Mjelle og laksefisket i Ragunda; Kristin (Hallvardsdtr.),
hans kone, la til av sitt eget gods halve ytregården firir Berghi,
samtidig som hun kjøpte den andre halvparten av Olav Vestanåker,
og overlot det hele til kronen. Til gjengjeld borget Nikolas Petersson
ham grid.
Beseglet av utstederne, Botolv
Agmundsson, Gumme (Gudmund Vilhjalmsson) i Åsen, Jon Vigleiksson
og Nikolas Askjellsson.
(Kommentar fra Bjørn
Markhus: Herr Hallstein er antagelig Hallstein Torleivsson, tidligere
sysselmann. Våpenskjoldene viser at Nikolas var hans sønn.
Ahnlund/Jemtland s. 223 tenker seg at det ikke er tale om Eggen i Jemtland,
men at Hallstein residerte på Egge i Sparbu, og at Nikolas ble
ført dit. Hans tolkning divergerer litt fra den ovenstående
versjon).
18. mars 1345. Regesta Norvegica
V, 1337-1350, nr. 757.
Avhendelsesbrev fra Nikolas
Hallsteinsson: For drapet på Tove i Kolnese har han betalt til
sysselmannen i Jemtland Nikolas Petersson, kongen til hånde, den
jorden firir Berghi som hans kone eide, og like mye til, som han har
kjøt av Olav Vestanåker, foruten halve jorden i Mjelle,
opptil den jorden som kongen eide der fra før, og det laksefisket
han hadde i Ragunda.
Beseglet av utstederen, Olav
Håkonsson og Nikolas Eskillsson.
firir berghi på Frøsø,
1. mars 1348. Regesta Norvegica 1337-1350, nr. 1020..
Provsbrev fra Lavrans Gunnason,
lagmann i Jemtland, og Svein på Østnår: 24. februar
var de i setstua firir berghi på Frøsø, da Nikolas
Hallsteinsson og Olav Jonsson håndtokes på å møte
på stevne for Nikolas Petersson, angående de klagene som
Nikolas hadde på Olav. Lørdagen etter møtte Olav
på stevnet, men ikke Nikolas, og heller ikke noen ombudsmann for
ham.
Beseglet av utstederne.
De er med stor sikkerhet antatt
at det er Nils Hallsteinsson som har bygget en stue/bod, datert gjennom
dendrokronologi til omkring 1353. Døren på denne boden
er prydet med smidd jerndekorasjon som meget sterkt minner om skankevåpnet.
Boden synes å ha gått i arv til Elisabeth Jensdtr. Skanke
fra Hov i Hackås, gift med kyrkoherden Mogens Pedersson Herdal,
og har ført den til prestegården i Sveg. Deres datter Mette
Mogensdtr. Herdal, gift med Måns Pedersson, arvet den i sin tur,
og førte den med seg i hjemmegifte til gården Eggen i Sveg,
Herjedalen, der den er bevart som et kulturminnesmerke
Barn etter Nils Hallsteinsson
og Kristin Hallvardsdtr. var:
3. ledd Peder Nilsson
Født 1325 i Sverige,
død etter 1360 i Hov, Häckås i Jämtland. Hustru
ukjent.
I Anetavle for Claus Nissen Riiber er etternavnet Nilsson oppgitt
som ukjent, og fødselsår oppgitt til ca 1330.
Peder (Nilsson?) er den første
sikkert registrerte person i Hackåslinjen. Denne linjen lever
fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge,
som meget tidlig tok slektsnavnet Skanke med varierende skrivemåter.
Den gren som ennå idag besitter setesgården Hov i Hackås
har på 1800-tallet antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som
bosatte seg på Næcksta i Hackås har tatt slektsnavnet
Skuncke.
Ættens senere besittelse
av jordeiendommer i Hackås taler for et slektsskap med Nils Halsteinsson
(Skanke). Hans hustru Kristina Halvardsdatter eide i 1348 jord i Våle,
Hackås som en Karl Joensson (Jørsson) i 1427 selger til
Olof Fastesson taler eventuelt for et slektsskap.
Historikeren Barney Young
på Isle of Man antar at Peder Nilsson kan være en sønn
av Nils Halsteinsson. (kFR. Young, G.V.C., Fra Skanke-slektens historie,
Isle of Man 1985.) Det er også en annen teori som går ut
på at Peder skulle være identisk med væpner en Peder
Alexandersson til Børøn, nevnt 1371 (DN XXI, 138,139),
kong Håkon Magnussons håndgangne mann. Roger de Robelin
antar at ingen av disse to teoriene er sannsynlige. Han heller mer i
retning av slektsskapsforhold med adelsfamilier i Pommern og Mecklenburg.
Jeg (Bjørn Markhus, red.anm.) har valgt å stoppe opp med
Peder Nilsson, sønn av Nils Halsteinsson, men holder andre muligheter
åpne.
Barn etter Peder Nilsson og
ukjent ektefelle var:
- Johan Pedersson af Sanna;
født 1344; døde 1406.
- Ønd Pedersson, født
1360.
- Karl Pedersson , gift med Radgerd Ketilsdtr. (--?--); født
1360.
4. ledd Karl Pedersson
I anetavle for Claus Nissen
Riiber leser vi: Karl Pedersson var ridder og jordeier. Han ble født
i 1360 i Hov, Häckås, Jämtland.Han giftet seg med Radgerd
Ketilsdatter. Han døde 15. mai 1430 i Hov, Häckås,
Jämtland; Hans gravsten finnes fortsatt bevart. Dan var en tid
'brosten' foran Häckås kirkes våpenhus, men er siden
1923 oppbevart i en kasse.
Han var gift med
Radgerd Ketilsdatter, død etter 1438 i
Hov, Häckås, Jämtland.
Fra Skanke-ætten: Karl
Pedersen er kjent i årene 1394-1428 som væpner, og er benevnt
som 'bikedheleghum manne Karl Pædharsoni' i 1394. I 1394 (DN III,
517) kjøpte han gården Solkastada i Hackås av Markus
Nilsson og Radgerd Torgautsdtr.. I henhold til Hackås husføhørslengd
bodde komminister Festins enke Elisabet Margreta Hellberg (1720-1785)
på en plass som het Solsta ved Fæste-Gillsta). På
dette dokumentet er det på baksiden skrevet 'Gøran Jønsson
i Håf 1822 den 29 Junii Hackås Håf' som bestyrker
tolkningen om at Karl Pedersson er identisk med 'gamle Karl i Hov',
som var far til Karlsønnene i Hov. Karl opptok med fogden og
lagmannen vitnesbyrd om skatt til kongen datert 29. september 1405.
Han står som første navn i det skyldnerbrevet datert 4.
april 1410, der 116 jemter erkjenner en landskapsskyld til Uppsala domkirke
og dronning Margareta på 600 mark. Erkebiskop Gaute, lagmann Erik
Amundsson og fem rådmenn i Trondhjem forlangte den 10. november
1488 nytt fullstendig skifte etter Karls sønner på Hov,
hvor samtlige sønner ble nevnt (DN III,965). Gravsteinen til
Karl var en tid brostein framfor trappen i Hackås kirkes våpenhus,
men er siden 1923 oppbevart i en kasse.
Gamle Karl på Hov var
gift med Radgerd Ketilsdtr. som levde den 20. april 1438, da hun kunngjorde
sammen med sine sønner, at hun med deres og deres ektefellers
samtykke solgte Heglid i Sunne for 70 mark til kyrkoherden Ylian (DN
III,742).
Barn etter Karl4 Pedersson
og Radgerd Ketilsdtr. (--?--) var:
- Peter Karlsson, gift
med Ingegerd Hemmingsdtr. (--?--).
- Ørjan Karlsson,
født circa 1400.
- Erik Karlsson; han
Levde i 1435.
- Jens Karlsson Skunck,
gift med Catharina Wibjørnsdtr. (--?--).
- Olaf Karlsson; han
Levde i 1438.
- Kristina Karlsdtr.
(--?--); hun ble gift med Ingemund Olofsson.
5. ledd Ørj
an Karlsson
Født circa 1400, død
i 1474. I Anetavle for Claus Nissen Riiber leser vi:
Han giftet seg med NN (--?--). Han giftet seg med Margrete Jensdatter.
Han ble født circa 1400 i Hov, Häckås, Jämtland.
Han var ridder og jordeier. Kallades 1438 beskedlig man men 1450 herre
och välboren man (waelbornan man och höffdinge i Jämptland),
slagen till riddare av konung Karl Knutsson vid dennes kroning i Trondheim
1449. Ägare av godset Hov med vad darunder lydde. Nyttjades av
kung Karl som härförare vid infall i Norge i slutet av 1452
och byjan av 1453. Blev senare medlem av kung Karls svenska råd
och var 1457 slottsloven (kommandant) ved Stockholm slott. Da kung Kristian
I samma år intog staden, blev herr Örjan, kanslären
doktor Ryting och andra Karls anhängare tagna till fånga
och misshandlade av danskarna.
Han døde i 1474 i Hov,
Häckås, Jämtland.
6. ledd Karl Ørjansson
Han ble gift med NN Pedersdtr.
(--?--), datter av Peder Olsson. Han ble født circa 1440. Han
døde i 1484. I Anetavle for Claus Nissen Riiber leser vi:
Karl Örjansson. Han ble
født i 1440 i Hov, Häckås, Jämtland.12 Han var
jordeier. Karl Örjansson erhöll som gåva av fadern 1470
halva Hov och hälften av de gårdar och fisken m m, som dårtill
hörde samt ratt att under faderns livstid bruka andra halften.
Var död 1488.
Han är benämnd "beskedelicom
manne" 1475 och 1477 (DN 111:910 och 917). Han blev efter sin död
beskylld för att vara en horeson men GunnarHeliesson, Per Bertilsson
och Henrick Hielth intygade 1485 17/9 (RA orig perg, Berghu ~Berg];
jfr JHD 11:180) att "Karl Öryensson" var "skilgitten
freldison" - skilgjetne (skelgetten av Ist skilgetinn) dvs äktfödd
(Söderwall, K F, Ordbok över svenska medeltidsspråket,
supplement O-Ö, Lund 1953-1973, 5 724b; Kolsrud, a.a., 5 76; jfr
DN 111:965 där Karl Örjanssons barn benämnes "skilgithen
barn") och freldison översatt av Aholund till frälseson
(JHH 1, 5 326). Hans sätesgård var Hov, Hackås som
han erhöll dels av fadern 1470 då denne överlät
halva Hov och hälften av de gårdar och fisken mm som därtill
hörde på honom, samt rätt att under faderns livstid
bruka andra hälften (DN XIV:109).
Han köpte 1475 av Lindorm
Nilsson två systerlotter i "Gildestad" i Hackås
för 8 jämt-ska mark som tillhörde Lindorm Nilsons hustru
Karin och Kristin Jacobsdöttrar (DN 111:910). Han köpte 1477
av sin styvmor fru Margareta Jensdotter hennes morgongåva i Gillsta
och Lofdeberg Hackås (DN 111:917). Han ägde även jord
i Billsta i Hackås. Vapen: enligt fragment av hans gravsten en
bepansrad skank med sporre och till hjälmprydnad tre (påfågels)fjädrar.
Gift m NN, d före 1488
10/11 (DN 111:965), som sannolikt var en dotter av Peder Olofsson, lagman
i Jämtland 1439-74 (Kielland (1897), s 212). Han är eventuellt
identisk med den Peder Olofsson som förde talan för "Karl
Yrianssons skilgithen [äktaföddal barn" inför lagmansrätten
i Trondheim 1488 där hustru Birgitta Pedersdtr i Västerhus
klagade att hon och hennes medintressenter ej fått fullt fädernearv
på båda sidorna i Hov, saken avdömdes av ärkebiskopen
själv, Gaute Ivarsson, lagmannen Erik Amundsson och fem rådmän
i Trondheim 1488 1041 (DN 111:965; jfr JHD 11:204). Han døde
i 1484 i Hov, Häckås, Jämtland.
Gift med
NN Pedersdtr. (--?--).
7. ledd Ø
rjan Karlsson
Født i 1470, død
i 1550. Han ble gift med ukjent person.
I anetavle for Claus Nissen
Riiber leser vi: Han ble født i 1470 i Hov, Häckås,
Jämtland.12 Han var væpner. Han giftet seg med (--?--) NN
før 1529. Hans sätesgård var det fäderneärvda
Hov, Hackås. Han bodde på sin gård i Vinälven
1546 (JJB omkr 1546, 5 230). Han är benämnd med epiteten god
man, danneman, beskedelig man, hederlig man, ärlig och välbördig
man 1529 (DN XIV: 661), "aff vabn" 1530 (DN XIV:686). "Yrian
i Hof" nämnes första gången 1498 i ett dombrev
utfärdat Berg (avskrift av N J Ekdahi i B E Hildebrand, Samling
till Svenskt diplomatarium, RA). Inge-mund och Olof Ingemundssöner
i Loke säljer 1523 en systerdel av Gillsta i Hackås åt
Orjan Karlsson för 10 mark (DN XIV:392).
Örjan Karlssons fars
kusiners män Jens Kettilson i Bjärme och Anders Kettuisson
i Billstad medgav att de kommit överens med honom om "Bytte
mellom Billestad og Hof" hvarefter de skulle ha halvdelen i Merle
och halvdelen i Ålberg, som redan hade kommit i deras besittning
(DN XIV:669). Han erkände 1526 att han av Sven i Heglid (Svens
syskon se RA Odat ppr nr 261 och 263) erhållit en häst för
sin odelsrätt i Heglid, Sunne (DN:XIV:561), domsman 1520, 1526
och 4530 (DN XVI:362, XIV:560 och 674), sigillvittne 1527,1528, 1529
(DN XIV:604, 623, 624, 646, 647 och 666). Han var ofta anlitad som vittne
vilket framgår av ett femtiotal dokument (Kolsrud, a.a., 5 81).
Norske stålhållaren
Vincenc Lunge, som blev dräpt 1536, tillskrev 1529 2/8 ärlig
och välbördig man Örjan Karlsson på Hov och berömde
hans förhållningssätt gentemot ärkebiskop Olofs
försök att tvinga Vincenc Lunge att överge länet.
Vidare tackar han för god förplägnad och allt gott som
senast blev honom bevist då han var i Jämtland, varför
han vill vara Örjan och hans barn ständigt tackskyldig. 1
ett brev 1530 9/4 benämner han honom "Kiere lören Karlson
Swogher och syndherligh godhe wen" (DN XIV:685; jfr Bull, a.a.,
5 165). Vapen: enligt sigill 1509 och 1526 förde han i en sköld
en bepansrad skank med sporre och omskriften [SJ Georgu Karoli (DN XIV:225,
orig perg 1509 RA och 559 orig perg 1526 RA; jfr DN XVI:358, orig perg
1517 9/2 UUB).
Gift före 1529 m NN,
som levde 1529. Av Vincencunges ovan nämnda brev 1529 synes Örjan
ha haft flera barn. Han døde etter 1546 i Hov, Häckås,
Jämtland.
8. ledd
Peder Ørjansson.
Født 1515, død 1553. Han ble gift med Kirstin
Nilsdtr. (--?--), datter av Nils Bjørnsson og Sigrid (--?--).
9. ledd
Jens Pedersson
Født i 1540, død i 1583. Gift med Gullog
Mogensdtr. (--?--), Hun ble født circa 1560, og døde i
1629. Etter Jens Pederssons død ble Gullog Mogensdatter
gift med Lauritz Mogensson Blix ,
sønn av Mogens Olsson. (Se Blix-slekten)
Gullog Mogensdatters foreldre
var Mogens Jønsson og Elisabet Eriksdtr. (--?--).
10. ledd
Maren Jensdatter Skunck
Hun ble født i 1582. Hun døde i 1644. Hun ble gift med Daniel Rasmussen , født
i 1575, død i 1638. Han var skriver i Trondheim før han
ble fogd i Jemtland. Der ble han avsatt i 1625/26, flyttet til Trondheim
hvor han ble borgermester en tid.
Deres barn:
Gå til
aneliste/Go to Ancestor List
 
De tidligste leddene
Teksten nedenfor er knyttet
delvis til den ovenstående, delvis til Karen Margerthe Agersborgs
forfedre i senere ledd i Hveding-slekten. Se html-generert gedcom-fil
over Ravn-slekten for nærmere
oversikt over hvor de nedenstående hører hjemme i slektstreet.
Jeg har valgt foreløpig ikke å lage redaksjonelle sider
omkring disse, i og med at det for det meste bare blir oppramsing av
navn og datoer.
100. Arent7 Olufsen.
Han ble gift med Maren Abelsdtr. (--?--), datter av Abel Michelsson
Broch. Han ble født circa 1570. Han døde i 1641.
101. Maren Abelsdtr.7
(--?--). Hun ble gift med Arent Olufsen.
102. Hans Lauritzen7
Blix. Han ble gift med Ingeborg Svendsdtr. (--?--), datter av Svend
Andersson og Maren Hansdtr. (--?--). Han ble født i 1596. Han
døde i 1666.
103. Ingeborg Svendsdtr.7
(--?--). Hun ble gift med Hans Lauritzen Blix, sønn av Lauritz
Mogensson Blix og Gullog Mogensdtr. (--?--). Hun ble født i 1603.
Hun døde i 1688.
104. Iver Olsen7 Haukebø.
Han ble gift med ukjent person. Han ble født i 1590. Han døde
i 1650.
108. Jon Pedersen7 Voje.
Han ble gift med Mette Nilsdtr. (--?--), datter av Nils Siversen. Han
ble født i 1612.
109. Mette Nilsdtr.7
(--?--). Hun ble gift med Jon
Pedersen Voje, sønn av Peder Jonsen og Adtzelle xxxdtr. (--?--).
116. Hans7 Nysted. Han
ble gift med Mette Andersdtr. Bredal, datter av Anders Rasmussen Bredal.
117. Mette Andersdtr.7
Bredal. Hun ble gift med Hans Nysted. Hun ble født i 1602. Hun
døde i 1672.
118. Christen Jensen7
Seest. Han ble gift med Trine Henrichsdtr. (--?--). Han ble gift med
Karen Olsdtr. (--?--). Han døde i 1665.
119. Trine Henrichsdtr.7
(--?--). Hun ble gift med Christen Jensen Seest, sønn av Jens
xxxsen Seest. Hun døde i 1663.
--- 8th Generation ---
202. Abel Michelsson8
Broch. Han ble gift med ukjent person.
204. Lauritz Mogensson8
Blix. Han ble gift med ukjent person. Han ble gift med Gullog Mogensdtr.
(--?--), datter av Mogens Joensson og Elisabet Eriksdtr. (--?--). Han
ble født circa 1540. Han døde 21 Jun 1621.
205. Gullog Mogensdtr.8
(--?--) (see above)
206. Svend8 Andersson.
Han ble gift med Maren Hansdtr. (--?--), datter av Hans Caspersen og
Inger Lauritzdtr. (--?--), i 1590.
207. Maren Hansdtr.8
(--?--). Hun ble gift med Svend Andersson, sønn av Anders (--?--),
i 1590.
216. Peder8 Jonsen.
Han ble gift med Adtzelle xxxdtr. (--?--). Han ble født i 1575.
Han døde i 1645.
217. Adtzelle xxxdtr.8
(--?--). Hun ble gift med Peder Jonsen.
218. Nils8 Siversen.
Han ble gift med ukjent person.
234. Anders Rasmussen8
Bredal. Han ble gift med ukjent person. Han døde i 1630.
236. Jens xxxsen8 Seest.
Han ble gift med ukjent person.
--- 9th Generation ---
398. Mogens9 Joensson.
Han ble gift med Elisabet Eriksdtr. (--?--), datter av Erik Jensson.
Han døde i 1580.
399. Elisabet Eriksdtr.9
(--?--). Hun ble gift med Mogens Joensson, sønn av Jon Olsson
i Faxnælden og Marit Olofsdtr. (--?--).
404. Michel9 Olufsen.
Han ble gift med ukjent person.
408. Mogens9 Olsson.
Han ble gift med ukjent person.
412. Anders9 (--?--).
Han ble gift med ukjent person.
414. Hans9 Caspersen.
Han ble gift med Inger Lauritzdtr. (--?--), datter av Lauritz Nielsson.
Han ble født i 1551. Han døde 19 Mar 1620.
415. Inger Lauritzdtr.9
(--?--). Hun ble gift med Hans Caspersen, sønn av
Caspar Casparsen Gamhard. Hun ble født etter 1550.
Hun døde 1 Jul 1608.
468. Rasmus Nilsen9
Bredal. Han ble gift med ukjent person.
--- 10th Generation
---
794. Nils10 Bjørnsson.
Han ble gift med Sigrid (--?--).
795. Sigrid10 (--?--).
Hun ble gift med Nils Bjørnsson.
796. Jon Olsson i10
Faxnælden. Han ble gift med Marit Olofsdtr. (--?--). Han ble født
i 1510. Han døde i 1567.
797. Marit Olofsdtr.10
(--?--). Hun ble gift med Jon Olsson i Faxnælden, sønn
av Olav Guttormsson. Hun døde før 1575.
798. Erik10 Jensson.
Han ble gift med ukjent person.
808. Oluf10 (--?--).
Han ble gift med ukjent person.
816. Olof10 Jensson.
Han ble gift med ukjent person.
828. Caspar Casparsen10
Gamhard. Han ble gift med ukjent person. Han døde i 1594.
830. Lauritz10 Nielsson.
Han ble gift med Magdalena Sigurdsdtr., datter av Sigurd Amundsson og
Margrethe (--?--). Han ble gift med ukjent person. Han ble født
etter 1500. Han døde etter 1550.
936. Nils10 Bredal.
Han ble gift med ukjent person. Han ble født circa 1500. Han
døde etter 1576.
--- 11th Generation
---
1592. Olav11 Guttormsson.
Han ble gift med ukjent person.
1596. Jens11 Ketilsson.
Han ble gift med Ingrid Jensdtr. Skunck, datter av Jens Karlsson Skunck
og Catharina Wibjørnsdtr. (--?--).
1597. Ingrid Jensdtr.11
Skunck. Hun ble gift med Jens Ketilsson, sønn av Ketil Jonsson
i Bjerme.
1632. Jens11 Ketilsson
(see above)
1633. Ingrid Jensdtr.11
Skunck (see above)
1656. Casper11 (--?--).
Han ble gift med ukjent person.
1660. Nils11 Lauritzen.
Han ble født i 1490 på Sjælland.
1661. Birgitte11 Lauritzdtr.
--- 12th Generation
---
3170. Peder12 Olsson.
Han ble gift med ukjent person.
3184. Guttorm12 Joensson.
Han ble gift med NN Olsdtr. (--?--), datter av Olav i Ångsta.
Han døde i 1494.
3185. NN Olsdtr.12 (--?--).
Hun ble gift med Guttorm Joensson, sønn av Joan i
Ångsta og NN Guttormsdtr. (--?--).
3192. Ketil Jonsson
i12 Bjerme. Han ble gift med ukjent person.
3194. Jens Karlsson12
Skunck. Han ble gift med Catharina Wibjørnsdtr. (--?--), datter
av Wibjørn Laurensson. Han døde i 1488.
3195. Catharina Wibjørnsdtr.12
(--?--). Hun ble gift med Jens Karlsson Skunck, sønn av Karl
Pedersson og Radgerd Ketilsdtr. (--?--). Hun ble født i 1440.
--- 13th Generation
---
6340. Olof13 Pedersson.
Han ble gift med ukjent person. Han ble født før 1467.
Han døde i 1508.
6368. Joan i13 Ångsta.
Han ble gift med NN Guttormsdtr. (--?--), datter av Guttorm Torbjørnsson
og Eline (--?--).
6369. NN Guttormsdtr.13
(--?--). Hun ble gift med Joan i Ångsta, sønn av Magnus
Blixe.
6370. Olav i13 Ångsta.
Han ble gift med ukjent person.
6384. Jon i13 Bjerme.
Han ble gift med ukjent person.
6388. Karl13 Pedersson
(see above)
6389. Radgerd Ketilsdtr.13
(--?--) (see above)
6390. Wibjørn13
Laurensson. Han ble gift med ukjent person.
--- 14th Generation
---
12680. Peder14 Phillipsson.
Han ble gift med Agnis Hemmingsdtr. (--?--), datter av Hemming Olsson.
12681. Agnis Hemmingsdtr.14
(--?--). Hun ble gift med Peder Phillipsson, sønn av Phillip
Guttormsson og NN Siegfridsdtr. (--?--).
12736. Magnus14 Blixe.
Han ble gift med ukjent person.
12738. Guttorm14 Torbjørnsson.
Han ble gift med Eline (--?--). Han ble født circa 1380. Han
døde circa 1420.
12739. Eline14 (--?--).
Hun ble gift med Guttorm Torbjørnsson, sønn av Torbjørn
Guttormsson. Hun ble født circa 1380. Hun døde i 1426.
12780. Laurens14 Wibjørnsson.
Han ble gift med NN Torstensdtr. (--?--), datter av Torsten Skeldulvsson
og Magnhild Andresdtr. (--?--).
12781. NN Torstensdtr.14
(--?--). Hun ble gift med Laurens Wibjørnsson.
--- 15th Generation
---
25344. Nils15 Hallsteinsson.
Han ble gift med Katrina Halvardsdtr. (--?--).
25345. Katrina Halvardsdtr.15
(--?--). Hun ble gift med Nils Hallsteinsson, sønn av Hallstein
Torleivsson.
25360. Phillip15 Guttormsson.
Han ble gift med NN Siegfridsdtr. (--?--).
25361. NN Siegfridsdtr.15
(--?--). Hun ble gift med Phillip Guttormsson, sønn av Guttorm
Torbjørnsson og Eline (--?--).
25362. Hemming15 Olsson.
Han ble gift med ukjent person.
25476. Torbjørn15
Guttormsson. Han ble gift med ukjent person.
25562. Torsten15 Skeldulvsson.
Han ble gift med Magnhild Andresdtr. (--?--), datter av Andres Ogmundsson.
25563. Magnhild Andresdtr.15
(--?--). Hun ble gift med Torsten Skeldulvsson, sønn av Skjeldulv
Botolvsson.
Prepared by:
Bjørn Markhus
Tiurvn. 22
3030 Drammen
|