Startsiden

Olderøyslekten og dens forbindelse med Ravn-slekten

Fra de opprinnelige beretninger omkring Gjertud Olderøy i min familie har vi visst at hun var født 1867, og at hun kom fra Sunndalen.

Min bestemor Gulli Ravn har fortalt at moren flyttet mye rundt som barn, men hun kjente ikke sin mor som døde allerede i 1901. Som et supplement til denne kunnskapen fikk jeg våren 1998 opplysninger om at Gjertrud Olderøys foreldre var jernbanearbeider Halvor Larssen Olderøen og Maret Olsdatter, begge fra Sunndalen. Disse opplysningene kom fra amerikanske Tami Jenson på basis av folketellingen 1875. Sunndalen strekker seg fra Sunndalsøra mot Oppdal.

Et lite feilspor
På bakgrunn av dette foretok jeg 10. mai 1998 et søk i 1801-folketellingen, og fant der frem til en mulig sammenheng mellom en i 1801 ti år gammel gutt ved navn Lars fra gården Olderøy på øya Olderøy utenfor Hitra. Kunne han være identisk med Halvors far Lars fra Sunndalen? Guttungen Lars skulle i så fall ha flyttet til Sunndalen, tatt navnet Olderøen med seg, og var i tilfelle ca 43 år da Halvor ble født i 1834. Det var en fullt mulig teori, men den skulle vise seg å være feilaktig! Jeg tar dette lille "sidespranget" med her, fordi det er et godt eksempel på hvor lett en kan gå seg vill i genealogien.

Undersøkelser jeg gjorde på Riksarkivet den 15. juli 1998 viste en annen mulighet, som jeg skulle få bekreftet først to år senere. I kirkebøkene for Sunndalen 1832-1846 (HF 1177) finner vi en Lars Halvorsen Tretvold, "gaardsmand" og gift med Ingeborg Olsdatter. Disse er nevnt i forbindelse med sønnen Halvors dåp 21. september 1834. Her fremkommer riktignok ikke navnet Olderøen - men fødselsåret stemmer for den døpte Halvors del overens med Tami Jensons opplysninger. Videre finner vi ingen andre døpte ved navn Halvor Larssen i kirkeboken hverken dette året eller de nærmeste årene før og etter. Kunne Lars Halvorsen være den Lars vi søkte etter - til tross for at han knyttes til gårdsnavnet Tretvold og ikke Olderøen?

Et søk på 1865-tellingen i Digitalarkivet den 27. oktober 2000, viser oss at den siste teorien er riktig. Her finner vi at husmann uten jord Halvor Larssen og konen Marit Olsdatter er bosatt på gården Olderøien i Sunndal prestegjeld. Altså har vi knyttet Olderøy-navnet til en gård eller husmannsplass i Sunndalen, hvor Gjertrud Olderøy iht familietradisjonen kom fra. På gården er også den 70 gamle husmann med jord Lars Halvorsen og hans kone Ingeborg Olsdatter bosatt. Våren 2002 fant jeg at Olderøy ligger et par hundre meter fra Tretvold, så her snakker vi i realiteten om samme sted!

Dette må derfor være samme personer som i kirkeboken for 1834 fremstår som Lars Halvorsen Tretvold, konen Ingeborg Olsdatter og sønnen Halvor som bæres til dåpen.

Husmannsplassen Olderøy under gården Småvollen

Sunndalen

Illustrasjon: Et sted under gården Småvollen lå husmannsplassen Olderøy - men hvor lå den helt nøyaktig? Mellom Småvollen og Trettvoll (gule prikker) er det på Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 merket av to husmannsplasser som ikke har fått noe navn på kartet (svarte prikker) - en rett over Driva syd for Trettvoll, og en mellom Småvollen og Trettvoll. Sistnevnte ligger omtrent nøyaktig der broen skjærer over fra nordsiden til sydsiden av Driva på den nye riksveien - se bilde nedenfor. Olderøy lå her, mellom de to gårdene, ved dagens bro. Skissen over viser riksveien slik den tidligere gikk. Fra Romfo kirke til Småvollen/Trettvoll er det omkring én mil. (Ill: Carsten Berg Høgenhoff, 2002).

Om veien til kunnskap
I april 2002 la jeg inn et innlegg på Digitalarkivets debattforum hvor jeg kort spurte "Hvor ligger gården Olderøy i Sunndalen?". På kort tid fikk jeg en rekke interessante opplysninger. Disse er senere bekreftet av Magnar Vollan, som har tatt bildene nedenfor. Han er selv fra Krokbygda, som denne delen av Sunndalen - ikke overraskende, ser vi på terrenget - kalles.

Halvor Aaby på Ringebu skrev: " Ut fra FT 1865 ser det ut til at Olderøya var en plass under Knapset eller Trettvoll i Sunndalen. Knapset er ikke å finne i FT 1900 og heller ikke på NGO's kart Romfo. Den har kanskje blitt ødelagt av ras e.l. Trettvoll er den første gården du kommer til i Møre og Romsdal når du kjører riksveien mellom Oppdal og Sunndalsøra. Jeg vil gjette på at Olderøya lå nær Driva, ikke langt fra Trettvoll. Men lokalkjente kan sikkert fortelle mer om stedet".

Older Liahjell bruDe tre bildene nedenfor har jeg fått fra Magnar Vollan, opprinnelig selv fra Krokbygda. Bildet til høyre viser viser Liahjell bro, og er tatt fra motsatt side av Driva fra hvor Olderøy lå. Plassen Knapset/Olderøy er å finne i innhegningen til høyre over broen. Øverst i skogkanten er murene til boplassen tydelige ennå idag. Bildet nedenfor viser nøyaktig hvor Olderøy lå; "under veiskiltet til venstre", som Vollan skriver. Foto: Magnar Vollan (2003).

Knut Bryn i Molde la til: "Jeg er enig med Halvor i at FT 1865 leder oss til området Trætvold-Småvollan. Gården Knapset ser ut til å være slått sammen med Småvollan en gang på 1800-tallet. I matrikkelen fra ca. 1888 har begge disse brukene g.nr. 4. I matrikkelutkastet fra 1950 er g.nr. 4 betegnet som Småvollan med Knapset. Plasseringen av Olderøien i FT 1865 kan tyde på at denne husmannsplassen lå under dette gårdsnummeret. Av Carstens web-sider framgår at Halvor Larsens far, Lars Halvorsen, ved en anledning kalles 'Tretvold'. (...) I så fall kunne kanskje g.nr. 3 Trætvold være vel så aktuell som eier av Olderøien".

Så la Berit Knudsen i Oslo til følgende: Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka bd. I, s. 148. "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap". (Andre detaljer fra Sunndalsboka er bakt inn i teksten under biografiene i 1. og 2. ledd nedenfor).

OlderøyaPå bakgrunn av hva de berettet, kunne jeg si meg i mål: Olderøy lå under gården Småvollen i Sunndalen, på grensen mellom Nord-Møre og Sør-Trøndelag. Skal vi tolke Sunndalsboka, ser det ut til at Olderøy og Knapset er samme sted. Det gjenstod etter disse innledende rundene å plassere husmannsplassen helt nøyaktig på kartet, men vi hadde et svært lite område å lete i.

For min egen del kunne jeg legge til at "Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919 (bla.a. Sunndalen fra Opdal og ned til Romfo kirke) viser to husmannsplasser - én mellom Småvollen og Trettvoll, og én rett på andre siden av Driva fra Trettvoll. Ingen av disse to avmerkede husmannsplassene har navn på kartet. Se nærmere detaljer på kartet øverst i dette avsnittet. 

Om en annen husmann på Småvollan, Peder Sivertsen som bodde der til 1812, står det vekselsvis at han bodde på Trettvoll (1800), Vollan (1802), Småvollan (1806) og Volløyen (1808). Som det står: "Disse forskjellige oppgifter kan ikke godt skyldes at mannen stadig har flyttet fra den ene til den andre av disse lokaliteter, men må vel heller bero på en sammenblanding av de nevnte fire stedsnavn, som betegner meget begrensede områder og ligger nær hverandre eller endog så å si side om side".

Det samme må jeg da tro gjelder våre aner, som kalles Volløyen (1793), Trettvoll (1834) og Olderøyen i senere opplysninger. Det er trangt der Driva bukter seg gjennom dalen akkurat på den plassen, og basert på det over får jeg tro de bodde på samme plassen hele tiden: Knapset/Olderøyen = Småvollen bruk 2 iht Sunndalsboka.

Se utsnitt av det detaljerte kartet fra 1886 (klikk for å åpne) hvor jeg har markert Småvollan og Trettvoll. På kartet fra 1888 er en svart prikk som markerer en husmannsplass mellom de to gårdene, Jeg har merket av denne prikken i rødt, og lå Olderøy. Legg forøvrig også merke til gårdsnavnet Vollan litt lenger nede langs elven; jfr opplysninger om husmann Peder Sivertsen ovenfor. Dette stedet kan ikke tilsvare Olderøy; Vollan er en gård, ikke en husmannsplass.

Kartet er utgitt av Norges Geografiske Oppmåling: Topografisk kart over Norge, Blad 42 A, Opdal", utg. 1888, rev. 1919.

TrettvollGården Trettvoll er bebodd og i fin forfatning ennå i dag. Foto: Magnar Vollan (2003)

Om navnene Olderøy, Knapset og Lillevollan
I samme debatt på Digitalarkivet (april 2002) antyder Knut Bryn at navnet Olderøy henger sammen ordet eller leddet 'øy' som i mange sammenhenger betyr en flat slette ved vann. Vannet kan være fjord, innsjø eller elv. I dette tilfelle er det vel elva Driva som er vannet. 'Older' er treslaget or, skriver Bryn.

Altså: Olderøy = den or-bevokste sletten. Navnet har etter denne tolkningen ingenting med en øy å gjøre, noe som rimer godt med terrenget ved Trettvoll/Småvollan. Her er ingen øyer - dog med unntak av en øy ute i Driva mellom Småvollan og Vollan vest av Småvollan. Enda litt lenger nede langs Driva, et par-tre kilometer fra Trettvold, finner vi forøvrig en husmannsplass kalt Klingøien (Klingøy) ved elvebredden, på et sted hvor det er spor hverken av øyer eller halvøyer, og ikke minst finner vi navnet Volløyen knyttet både til slekten (1. ledd under) og gården Småvollan. 

Om navnet Knapset, som plassen også kalles, står det i Sunndalsboka bind 1: Første stavelse i navnet henger vel kanskje sammen med egenskapsordet knapp (dvs sparsom, utilstrekkelig). I så fall betyr Knapset et sted hvor brødet et utilstrekkelig . Ved et skifte på Vollan i 1752 nevnes Knapset med navnet "Lillevollan".

1. ledd Halvor Larsen Volløyen

Husmann. Iht Sunndalsboka bd 1, side 148 var han far til Lars Halvorsen som ble født utenfor ekteskap i 1793.

Etter alt å dømme må vi tro at Halvor Larsen Volløyen må ha bodd på samme plassen som sønnen Lars, i og med at Volløyen, Knapset, Trettvoll, Olderøyen mm er plasser som delvis er samme sted og delvis ligger nærmest på hverandre. Se nærmere om dette i kapittlet "Husmannsplassen Olderøy under gården Småvollen" over.

Var mor til Lars en Jøa Povelsdatter?

Jfr opplysninger fra FT 1801-tellingen (Digitalarkivet) hvor vi finner tre personer ved navn Lars Halvorsen bosatt i Sunndal: den syv år gamle Lars på gården Svean, den ett år gamle Lars på gården Wirum, samt en 60 år gammel bonde og gårdbruker ved samme navn. De to førstnevnte kan potensielt være den Lars Halvorsen som er beskrevet som 2. ledd nedenfor, og den syv år gamle gutten i 1801-tellingen den mest sannsynlige. Begge er sønner av ugifte mødre. 46 år gamle Jøa Povelsdatter på Svean er mor til syvåringen.

Legg også merke til at Sunndalsboka oppgir av Halvor Larsen Volløyens sønn er født 1793, og at FT 1865 opplyser at Lars Halvorsen er født i Sunndalen. Holder vi disse opplysningene opp mor hverandre, står vi igjen med Jøa Povelsdatters sønn iht FT 1801.

Jeg lar henne foreløpig stå som min ane, men teorien bør sjekkes mot kirkebøkene. Én sønn med Halvor Larsen Volløyen:

2. ledd Lars Halvorsen Olderøien

Ivar Seljedal skriver i Sunndalsboka : "Under Småvollen kjennes bare 1 husmannsplass: Olderøyen (Knapset). Her satt ca. 1834-76 Lars Halvorsen, f. 1793 utenfor ekteskap". FT 1865 opplyser at han er født i Sunndalen.

I 1834 finner vi dem i tilknytning til gården Tretvold i forbindelse med sønnen Halvors dåp 21. september 1834. Ihht kirkeboken for Sunndal 1832 - 1846 (Riksarkivet i Oslo, HF 1177) var Lars Halvorsen Tretvold "gaardsmand" og gift med Ingeborg Olsdatter. Her står han altså oppført som tilhørende gården Trettvoll, ikke Olderøy. Det er svært korte avstander mellom Trettvoll og Småvollen. I og med at Sunndalsboka oppgir at Lars Halvorsen Olderøien satt på Olderøy fra "ca. 1834-76", kan vi kanskje tro at han har vært gårdsarbeider på Trettvoll da sønnen ble født 1834, og at han kort etter har overtatt husmannsplassen Olderøy (Knapset) hvor familien tok sitt navn fra?

I FT 1865 er Lars Halvorsen Olderøien husmann med jord, bosatt på Olderøien i Sunndalen. Iht Sunndalsboka gift 1834 med Ingeborg Olsdatter Hafsås, født 1804 på Halden i Sunndalen. Iht til FT 1865 var hun født 1805 i Sunndalen, uten at gårdsnavn er angitt.

I FT 1865 finnes en gård ved navn "Røymoen (Halden)" i Sunndalen,og i FT 1801 kalles den Rømoen. Her finner vi én Ole: Ole Pedersen, 32, Huusmand uden jord, gift med Anne Arentsdtr, 34. Begge i 1ste ægteskab.

Om Hafsås: Går vi til FT 1801 finner vi gården Havsaas i Romfo sogn, Sunndalen. På gården finnes fire mann ved navn Ole; husbondens ugifte sønn og soldat Ole på 21 år i 1801, Ole Gunnersen på 42 år, Ole Andersen på 42 år og Ole Povelsen på 58 år. De var alle gift i 1801, med koner på hhv 36, 45 og 37 år. Blant disse kan det tenkes at vi finner Ingeborg Olsdatter Hafsås' foreldre - men et kirkeboksøk må til for å avklare nærmere.

Røymoen og Hafsås er nesten nabogårder. De ligger syd for selve Sunndalen, i området Gruvedalen/Grødalen vest for Hælfjellet. Iht kartverker på http://mow.futurize.net/no/start.html er Hallen en plass en drøy kilometer syd for Røymoen.

Lars Halvorsen Olderøiens gårdsbruk hadde iht FT1865 ett storfe, tre får, 1/8 bygg og 1 3/4 poteter. Til deres husholdning hører også den ugifte datteren Sigrid Lardatter, 39 år i 1865, og iht Sunndalsboka født 1827. Hun døde 46 eller 47 år gammel - i 1874 - som blind fattiglem på Olderøien.

Lars Halvorsen (Tretvold) Olderøien og Ingeborg Olsdatter hadde med andre ord i alle fall to barn:

  • Sigrid f.1827, d. 1874 på Olderøyen.
  • Halvor , f 17. juli 1834. Han bodde som gift mann på plassen til ca. 1873, "da han med kone og barn må være flyttet fra bygden", som det heter i Sunndalsboka. Iht FT 1875 ble han jernbanearbeider - se 3. ledd.

Lars Halvorsen satt på plassen til sin død i 1876, men var da fattiglem, mens Ingeborg døde 1883 på Jenstad, begge opplysninger iht Sunndalsboka.

3. ledd  Halvor Larssen Olderøen

Halvor Larssen Olderøen, født 17. juli 1834 Sunndalen, hjemmedøpt av Lars Larsen Tretvold den 20. juli 1834, bare tre dager gammel, døpt 21. september 1834. Kilde: kirkeboken for Sunndal 1832 - 1846 (Riksarkivet i Oslo, HF 1177). Faddere i dåpen var Lars Attemsløkken, Lars Tretvold, Niels O. Jenstad, Ingeborg Attemsløkken, Anne Gjønes og Mareth Attem. (Gårdene Attem og Attemsløkken (eller Ottem og Ottemsløkken) hvor to av fadderne hadde navn fra, finner vi forøvrig omtrent en mil vest for Olderøy, ikke langt fra Romfo kirke).

Halvor Larssen Olderøen var gift med Maret Olsdatter Olderøen, født i Sunndalen 1831 (FT 1875).

I 1865-tellingen (Digitalarkivet) består husholdningen av følgende barn:

  • Lars, 11 år (mao. født ca 1854), født i Sunndalen
  • Gøri, 9 år (mao .født ca 1856), født i Sunndalen
  • Ingebrigt, 2 år (mao. født ca 1863), født i Sunndalen

I 1875 har familien flyttet til gården Almaasøien i Singsås kommune, Holtålen prestegjeld, Sør-Trøndelag, hvor Halvor Olderøen er jernbanearbeider. Vi ser av TF 1875 at eldstesønnen Lars ikke lenger hører til i husholdningen, altså har han enten flyttet hjemmfra eller han er død. I FT 1875 finner vi også sønnen Ole som av en eller annen grunn mangler i 1865-tellingen på Digitalarkivet - men Ole er reell nok: Han var fadder for Gjertrud Winnem i 1926. 1875-tellingen oppgir følgende barn:

  • Guri (det skal være Gurine) Halvorsdatter, f. 1857 i Sunndalen (flyttet som voksen til Nord-Norge, hvor niesen Gulli Ravn kalte henne tante Gurine. (Kilde: Gjertrud Berg, f. Winnem)). I FT 1865 kalles hun Gøri Hansdatter, i FT 1875 Guri Halvorsdatter.
  • Ole Halvorsen Olderøen, f. 1861 i Sunndalen (flyttet som voksen til Nord-Norge. Var i 1926 fadder for Gjertrud Winnem (Kilde: Gjertrud Berg, f. Winnem)). Iht folketellingen 1900 finner vi ham som Ole Halvorsen bosatt på gården Lenvik i Evenes i Nordland, hvor han var gårdbruker og smed. Han var gift med Petra Gabrielsdatter, f. 1868, og de hadde året 1900 barna Gerhard Olsen, f. 1892, Halfdan Olsen, f. 1895 og Ebba Olsdatter, f. 1898. Familien fører familienavnet Olderøy ennå i dag.
  • Ingebrigt Halvorsen, f. 1864 i Sunndalen
  • Gjertrud Halvorsdatter, f. 11. august 1867 i Sunndalen (iht Sunndalens kirkebok), d. 1901 i Evenes, Nordland. Se 4. ledd.
  • Maria Halvorsdatter, f. 1870, Suhl, Stavanger
  • Halvor Halvorsen, f. 1872 i Sunndalen
  • Sophia Halvorsdatter,  f. 1875, Singsaas, Holtaalen

Etter barnas fødesteder kan vi kanskje slutte at familien har flyttet med jernbaneutbyggingen, først på Sørlandsbanen i 1870, så en tur hjem til Sunndalen før de i 1875 er å finne ved Rørosbanen? I alle fall tre av søsknene bosatte seg i voksen alder i Nordland.

Gjertrud Ravn4. ledd  Gjertrud Halvorsdatter Olderøy

Født i Sunndalen 11. august 1867, døpt 20. oktober samme år - dette iht Sunndalens kirkebok. Hun ser ut til å ha vokst opp på flere steder i landet, etterhvert som familien har flyttet etter farens arbeidssted.

17 år gammel, ca 1884, reiste hun iht Gjertrud Berg (2002) til Evenes i Nordland, hvor hun tok arbeid som pike på doktorgården. To år senere ble hun gift med Oluf Ravn , som hun fikk åtte barn med:

  • Jenny Ravn, f 1887, d 1981
  • Marie Ravn, f 1888
  • Hjørdis Ravn, f 1890
  • Hans Fredrik Allan Ravn, f 1892
  • Johan Fredrik Holst Ravn, f 1894
  • Asmund Emil Ravn, 1896
  • Oluffa Gunhilde Ravn, gjennom hele livet kalt Gulli, f 11/11 1898, d 27/7 1996
  • Gunvald Ravn

Iht Digitalarkivet 1901-tellingen, der hun er oppført som gårdskone på Solberg gård i Evenes, Nordland, var hun født i Kristiansund. Iht FT 1875 er hun født 1868 i Sunndalen, noe kirkeboken for Sunndalen bekrefter: hun var født 11. august 1867.

Solberg er den samme gården som i dagligtale går under navnet Bjellgam. Gjertrud Olderøy døde på Bjellgam, Evenes i Nordland, 1901.

Kulltegningen av Gjertrud Ravn f. Olderøy eies i dag av Gjertrud Berg, Sarpsborg. Den er sannsynligvis utført på bakgrunn av et fotografi, men kunstnerens navn er ukjent.

Gå til aneliste/Go to Ancestor List

BytteBytte
     

Siste endring: 10-Sep-2007
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler