Noen ord og begrep i genealogien

I slektsforskningen brukes en del ord og uttrykk som kan kreve en forklaring. Nedenfor har jeg listet opp noen av de begrepene som brukes ulike steder i denne slektshistorien, eller som kan forekomme andre steder. Jeg har også lagt inn forklaring på noen begreper som kan ha ulik betydning eller som har skiftet betydning over tid - som f.eks. ordet "jomfru" som i slektsforskersammenheng gjennom middelalder og renessanse betyr ung kvinne av god byrd, mens det på 1800-tallet bl.a. betyr husholderske og serveringsdame.

Dette er på ingen måte en fullstendig liste - så k ontakt meg gjerne på e-mail dersom du mener det er andre uttrykk som bør føyes til listen, eller om du har kommentarer til mine forklaringer!

Januar 1999, Carsten A Berg
Oppdatert 20. april 2002

Agnater
Mannlige etterkommere

Agnatiske ascendents
En families anetavle basert på fars familie

Anetavle
Opplisting av FORFEDRE (ascendents) til en person, i motsetning til stamtavle som lister opp etterkommere. De to typene hovedlister som er brukt i denne slektshistorien er anetavler. Se eksempler på anetavler i vår egenutviklede anetavle og anetavle generert fra slektsprogrammet FamilySearch . Begge tar utgangspunkt i en proband .

Ancestors
Forfedre. både mannlige og kvinnelige

Ascendent
Forfedre; "som stiger oppover"

Bestalter
Mye brukt på 1600- og 1700-tallet: Utnevnt til, i forbindelse med en offentlig embedsmanns utnevnelse, jfr dagens uttrykk "bestalling" som er det dokument som bekrefter utnevnelsen. Eksempler: "Anno 1785 den 20deSeptbr, comparerede for mig underskrevne Otto Christian Müller, bestalter Secretair og Notarius publicus paa Eylandet St: Croix udi Amerika, Capitaine Niels Randulf, førende briganthinen Samson, hiemme-hørende i Christiansand i Norge, ... etc.", og "Her ünder Hviler Hans Kong: Mai: til Danm: oc N: Velbestalter Obristleütnant overdet Vesterlendske Regimente, Den Høyæddelle oc Velbornne... etc."

Descendent
Etterkommer, "som stiger nedover"

Epitafium /Epitaf
gravmæle med inskripsjon. Populære i protestantiske kirker i form av bilder til utsmykning etter at katolisismens mange altere ble fjernet. I middelalderen var det vanlig å utsmykke epitafier med den avdødes anevåpen.

Genealog
Slektsforsker; se genealogi

Genealogi
Slektsforskning, sammensatt av "logi" og "gene"; læren om genene.

Heraldikk
Læren om våpenskjold; fra "herald": utroper, eller "som viser hvem er".

Heraldisk fargebetegnelse
Svart-hvitt gjengivelse av fargene i våpenskjold. Se illustrasjon under (kilde: Sveriges historia,  Hjalmar Linnströms Förlag, Stockholm 1881):

Inderst (innerst)
Et uttrykk vi finner i Folketellingene 1801, 1865, 1875 osv. når folks bosted beskrives. Å bo "inderst" vil si at man leier husrom på landet, men at man har sin egen husholdning og ikke er knyttet til gården med arbeidsplikt eller annet. "Leieboer" blir den mest dekkende, moderne betegnelsen. En husmann måtte ha bondens tillatelse for å kunne ha folk "inderst" (dvs. på fremleie) på husmannsplassen.

Jomfru
eg Jungfru, 1) uberørt kvinne, som i "jomfru Maria ", 2)  en ung pike av fornem stand, inntil eneveldet 1660 brukt om ugift adelsdame, etter Christian Vs tid betegnelse for ung, borgerlig pike utenfor rangklassene, 3) i det 19. århundre kvinnelig hushjelp, ekspeditrise eller serveringsdame (nå foreldet, men bevart i husjomfru, koldjomfru).

Kognater
Kvinnelige etterkommere

Kognatiske ascendents
En families anetavle basert på mors familie

Matronymikon
Sjeldent forekommende navnegivningsregel for barn født utenfor ekteskap. Dersom en antatt far ved dom kunne fraskrive seg farskapet, ble barnet "farløst" og kunne ikke bruke patronymikon , men bare matronymikon, dvs mors fornavn + "-sen" eller "-datter". Eksempelvis ville et guttebarn døpt Harald, sønn av Eva, hete Harald Evason.

Nummerering av anetavler
I slektsprogram/ anetavler får probanden gjerne nummerverdien 1, far nummer 2, mor nummer 3, farfar nummer 4, farmor nummer 5 osv. Slik gir tallverdien eksakt angivelse av hvilket slektsskapsforhold det er mellom probanden og anen. Vi ser at far-farfar-oldefar osv får doble verdier i forhold til hverandre, alltid som partall. Konen får nærmeste oddetallverdi over mannen.
I anetavlen tilknyttet denne slektshistorien har jeg brukt et annet system, med mine brødre og meg selv som probander, far angitt med "f", mor med "m", farfar med "ff" osv. Slik kan vi lese slektskapsforholdet i forhold til probanden direkte.

Patronymikon
Patronymikon er farsnavn. Dette har sin opprinnelse i det greske "patér" (far) og "onoma" (navn). Dette er en kombinasjon mellom fars fornavn og &endashsen eller &endashdatter som Olsen og Olsdatter. Dersom faren var ukjent ble det i sjeldne tilfeller oppført metronymikon. Opprinnelsen her er det greske "métér" (mor) og "onoma" (navn). Se også matronymikon .

Proband
Den person en anetavle tar utgangspunkt i - for eksempel deg selv. Se også nummerering av anetavler.

Slektsbok
Rapport som naturlig og systematisk knytter personer sammen og benytter standard ord og setninger. De redaksjonelle delene av denne slektshistorien er bygget opp som en slektsbok.

Stamfar/Stammor
En slekts første kjente ascendent, eller eventuelt en som regnes som viktig og har gitt opphav til en kjent etterslekt, selv om vi kjenner dennes forfedre. Eksempelvis regnes Karen Margrethe Agersborg som stammor for en rekke nordlandsslekter, til tross for at vi godt kjenner hennes forfedre langt bakover.

Stamtavle
Opplisting av ETTERKOMMERE (descendents) etter en person, i motsetning til anetavle som lister opp forfedre. Alle de redaksjonelle sidene i denne slektshistorien er organisert som stamtavler - men med vekt bare på enkelte ledd. Et eksempel på en større stamtavle finner du på opplistingen av etterkommere etter Ahasverus de Créqui dit la Roche (1617-78)

Velbårne (Welbaarne, Velbornne, etc)
Benyttet om Justisråd, Stiftamtmann, Kanselliråd, oberst, Overrentemester, Kammerjunker, Major, Assessor, Laugmann, Generalløytnant, Estatsråd, Oberstløytnant. Se silkeklede vedr. Ahasverus de Créqui dit la Roche .

Velbestalter
Se bestalter.

Våpen/Våpenskjold
En familie eller slekts merke, se heraldikk. Eksempel på våpen er middelalderversjonen av de Créquy-slektens syvarmede plommetre på gullbunn (t.h.).

Gå til aneliste/Go to Ancestor List