Norges kongerekke, noen historiske begivenheter og vår families historie plassert i forhold til tidsaksen

Nedenfor finner du Norges kongerekke i kolonne 1. I kolonne 2 har vi plassert noen utvalgte hendelser fra verdens- og norgeshistorien, og i 3. kolonne en del sentrale begivenheter fra familiehistorien i forhold til den aktuelle konges regjeringstid.

For familiehistoriens del har vi tatt med første kjente stamfar i ulike slektsledd, med lenke til de aktuelle redaksjonelle sidene. I tillegg har vi tatt med opplysninger om noen individer i slekten, enten fordi de kan knyttes til spesielle historiske hendelser eller fordi vi rett og slett har hatt lyst til å ta dem med i denne oversikten.

Vi legger merke til at mange slekter ikke kan spores lenger tilbake enn til det 16., 17. eller endog så sent som det 18. århundre. De få som går lenger tilbake har gjerne en eller annen form for adelig tilknytning; lengst går de Créquy-slekten (Frankrike) der første mulige kjente medlem av familien levde på 800-tallet. Det er dog først på slutten av 1100- og begynnelsen av 1200-tallet kildene er så sikre at vi har noenlunde sikkerhet; fra den tid kan vi spore både Sweers- (Nederland) og de Créquy-slektene. Et hundreår senere dukker de tidligste Skandinaviske familiene opp; den danske Bugge-slekten og - noe senere - den norske slekten Skanke fra Jemtland.

Konge/Regjeringstid	Begivenheter i historien	Noen sentrale begivenheter i familien	Ill./foto
Harald I Hårfagre, ca. 865-ca. 933	(Vikingtiden innledes ved angrepet på Lindisfarne i året 797, ca 70 år før Harald Hårfagres tid). (814: Karl den Store dør i Frankrike). 885: Slaget i Hafrsfjord, hvor Harald Hårfagre slår vestlandsbøndene. Norge er samlet til ett rike.	Arnoul, Sire de Créquy, kalt den Gamle eller den Skjeggede. Genealogen la Morliere sier at han levde i Frankrike i 857, og man antar at han ble drept i kamp i 897 da han forsvarte kong Charles le Simples (Karl den Enkle) interesser . Den tidligste anerekken i de Créqui-familien er usikker, og de klassiske genealoger starter med Ramelin II de Créquy, nevnt 986. Godt dokumentert er slekten først fra og med Baudouin 1., død ca 1226.
Eirik I (Haraldsson) Blodøks, ca. 933- ca. 935
Håkon I (Haraldsson) Adelstensfostre den gode, 930-årene-ca. 960
Harald II (Eriksson) Gråfell, ca. 960-ca. 970
Håkon Sigurdsson, Ladejarl (dansk styre), ca. 970-995		Ramelin II de Créquy grunnlegger Ruisseuauville-klosteret 986. Med ham starter anerekken basert på de klassiske genealoger - men godt dokumentert er det som nevnt først fra Baudouin 1., død ca 1226.	Klosteret l'Abbaye de Ruisseuauville, grunnlagt 986
Olav I Trygvasson, 995-1000
Eirik og Svein Håkonsson, Ladejarler (dansk styre), 1000-1015		1007: Baudouin, Sire de Créquy & Fressin, sønn av Ramelin II, befant seg i den franske arme under kommando av Baudoin IV "Fagerskjegg", Hertug av Flandern. Baudouin de Créquys har ordspråket: "nul ne s`y frotte!"; i overført betydning "bråk ikke med meg!".
Olav II (Haraldsson) den Hellige, 1015-1028	Olav II Haraldsson grunnlegger Sarpsborg.
Håkon Eiriksson, Ladejarl (dansk styre), 1028-1029
Knud den store (dansk styre), 1029-1030
Svein Knutsson (Alfivason)(dansk styre), 1030-1035
Magnus I (Olavsson) den gode, 1035-1047
Harald III (Sigurdsson) Hardråde, 1045-1066	Kong Harald Hårdråde taper for den engelske kong Harold Godwinsson i slaget ved Stanford Bridge i august 1066, og med det regnes vikingtiden som avsluttet. I ly av den engelske kongens kamp mot vikinghæren, setter normannerne over til England fra Normandie, og den 28. september 1066 står slaget ved Hastings hvor engelskmennene må gi tapt for Wilhelm erobreren. Harold Godwinsson blir drept i slaget.
Magnus II Haraldsson, 1066-1069
Olav III (Haraldsson) Kyrre, 1067-1093
Håkon Magnusson Toresfostre, 1093-1095
Magnus III (Olavsson) Berrføtt , 1093-1103	1095: Det første korstog	Gérard, Sire de Créquy & de Fressin, deltar i Det første korstog til Det Hellige Land i 1096.
Olav Magnusson, 1103-1115
Øystein I Magnusson, 1103-1123	Universitetet i Bologna, Italia grunnlagt 1119.
Sigurd I (Magnusson) Jorsalfare, 1103-1130
Magnus IV (Sigurdsson) den blinde, 1130-1135
Harald IV (Magnusson) Gille, 1130-1136
Sigurd II Munn, 1136-1155	Annet korstog 1145-1149.
Inge I (Haraldsson) Krokrygg, 1136-1161
Øystein II Haraldsson, 1142-1157
Håkon II (Sigurdsson) Herdebrei, 1157-1162
Magnus V Erlingsson, 1161-1184		Sweers-familiens stamfar Ridder Amaury VIII, Sire van Landas nevnt i Nederland med sine brødre 1174 og 11. desember 1228.
Sverre Sigurdsson, 1177-1202	Tredje korstog 1189-1192.		Créquy-segl fra 1192, fra franske adelsarkiver
Håkon III Sverresson, 1202-1204
Inge II Bårdsson, 1204-1217	1206: Dsjengis-Khan starter oppbyggingen av sitt imperium. 1215: Kong Johan uten land skriver under på Magna Charta, som sikrer at den engelske kongen er underlagt loven. Kong Johan bryter avtalen etter kort tid, men hans ni år gamle sønn aksepterer den når han krones til konge i 1216.
Håkon IV Håkonsson, 1217-1263	1260: Norge blir arverike.	Baudouin Ier de Créquy, død 1226/1227, første sikre ane blant de Créqui'ene, iht René Lesage. De klassiske genealoger fører slekten tilbake til Arnould, Sire de Créquy som levde på 800-tallet.
Magnus VI (Håkonsson) Lagabøte, 1263-1280
Eirik II Magnusson, 1280-1299	1290: De første briller fremstilles i Nord-Italia.
Håkon V Magnusson, 1299-1319	Omkring 1300: Krutt fremstilles for første gang i Europa.	Bugge-familiens stamfar Niels Bugge satt i 1302 i Riksrådet i Danmark, og nevnes blant vitnene i kong Erik Menveds gjeldsbrev til byen Rostok. 1. norske stamfar er Lauritz M. Bugge, død 1649.
Magnus Eiriksson, 1319-1355	1319-1353: Personalunion mellom Sverige og Norge. 1324: Under beleiringen av Metz i Frankrike brukes kanoner for første gang. Det nye våpenet vinner fort terreng - både for seg selv og sine brukere. 1346: Slaget ved Crécy i Nord-Frankrike. Engelskmennene bruker tre primitive kanoner. 1349-1350: Svartedauen fører til sterk reduksjon i befolkningen. Store landområder legges øde og befolkningen trekker seg sammen. Ca 1350: Geværer med munnladning.	Ridder Niels Bugge til Hald, sønnesønn av stamfaren, er blant vitnene på holstensk side ved fredsslutningen i Kiel 10. januar 1332, da det kom til forlik mellom kong Christoffer og grev Gert. Skanke-familiens stamfar, ridderen Hallstein Torleivsson i Jemtland, dør 1345. 1353: Ridder Niels Bugge til Hald står i spissen for jydske tropper i opprør mot kong Valdemar av Danmark.
Håkon VI Magnusson, 1343-1380	1360: Den første franc fremstilles i Frankrike. Avløses av euro i 2002. Håkon VI er sønn av svenskekongen Magnus Erikson og Håkon Vs datter Ingebjørg. Sønnen, Olav IV er gift med Valdemar Atterdags datter Margrethe, og krones til dansk konge ved Valdemar Atterdags død i 1375. Ved sin far Håkon VIs død i 1380 arver Olav IV også Norge.	Ridder Niels Bugge til Hald blir drept av fiskere ved havnen i Middelfart nyttårsdagen 1359. Niels Bugges sønner mistenker den danske kong Valdemar Atterdag å stå bak drapet, men kongen bedyrer sin uskyld.
Olav IV Håkonsson, 1380-1387	Olav IV, norsk kongesønn som er kronet til dansk konge og deretter arvet Norge etter sin far, dør ung.
Dansketiden (egentlig innledet 1380 ved at Olav IV, som var blitt dansk konge 1375 gjennom sitt ekteskap, arver Norge etter sin far)
Margrete, 1388-1412	Riksrådet velger Olav IVs enke, Valdemar Atterdags datter Margrethe, til dronning for Danmark og Norge. De to landene forblir forente kongeriker til 1814.	1411: Jean IV de Créquy dør, og begraves i et kapell som hans enke lot oppføre i sognekirken i Fressin i Picardie. Kirken er idag tilegnet Jeanne d'Arc.	Créquy-segl fra 1398, fra franske adelsarkiver Sognekirken i Fressin
Eirik III (Erik av Pommern), 1389-1442	1397: Kalmarunionen. Norge, Danmark og Sverige slås sammen til ett rike ved at han også arvet Sverige. Erik av Pommern er Margrethes nærmeste arving; han er henns søsterdattersønn. 1415: Slaget ved Azincort. 6000 engelske soldater under ledelse av Henrik 5 beseirer en fransk hær på 25.000 mann. 1429: 16. juli krones Karl 7. til fransk konge, og pragmatisk overlater han Jeanne d'Arc til sin egen skjebne 14 dager senere. Kong Karl undertegnet i august en våpenhvile med den mektige hertug Philippe av Burgund, som hadde stått på engelsk side etter at han brøt med den franske kongen i 1419. Våpenhvilen varer til jul 1429. I mai 1430 tas Jeanne d'Arc til fange av burgundiske soldater, i en aksjon hvor også Jean V de Créquy er delaktig. Jeanne d'Arc selges deretter til engelskmennens for 10.000 gullstykker, og året etter - i 1431 - brennes hun på heksebålet i Rouen.	Jacques III de Créquy, Marechal de Guyenne, samt Jean IV de Créquys eldste sønn Raoul de Créquy, en bror av Jean IV de Créquy også ved navn Jean, samt Jean IV de Créquys svigersønn dør alle i slaget ved Azincourt 25. oktober 1415. Jacques III henrettes sammen med en rekke andre krigsfanger på slagmarken på direkte ordre fra den engelske kong Henrik V. Jean V de Créquy får ridderslaget av hertug Philippe av Burgund 1429, og utnevnes 1430 til ridder av den nyopprettede Toison-ordenen under hertug Philippes ledelse. Kong Harald V av Norge mottar ordenen 1995.	Detalj fra borgen i Fressin, som Jean V de Créquy bygde midt på 1400-tallet Armorial de Flandre, ca 1435
Christoffer av Bayern, 1442-1448
Carl I Knutsson Bonde, 1449-1450		Blixslektens stamfar Magnus Blixe er nevnt midt på 1400-tallet i Jemtland.
Christian I, 1450-1481	1453: Hundreårskrigen avsluttes i slaget ved Castillon, der franskmennene for første gang bruker kanoner til å avgjøre utfallet. 1453: Konstantinopel faller for den tyrkiske sultan Mehmet 2.	Jon i Bjerme, stamfar for den norske lavadelsætten Bjerme som holder til i Jemtland fra 1400-tallet. Jons hustru levde ennå i 1467.
Interregnum, 1481-1483
Hans, 1483-1513	1484: College of Arms i England fastsetter regler for heraldikk. 1493: Christopher Colombus seiler til Amerika.	1485: Schjelderup-slektens stamfar Peder Jensen født i Skjellerup, Hobro på Jylland i Danmark. Eldste kjente stamfar i Holk-slekten i Tønsberg, Jon Jonsson Pakke, nevnt i kunngjøring 2. mars 1507.
Christian II, 1513-1523	1517: Martin Luther innleder reformasjonen ved å slå opp 95 teser, eller forslag, til endring av den katolske kirken på kirkedøren i Wittenberg. Luthers hensikt var å reformere den katolske kirken, ikke å bryte med den, men konflikten er snart så dyp at et brudd må komme. Den protestantiske kirke var født.
Frederik I, 1524-1533
Christian III, 1537-1559	1547: Ivan den Grusomme krones til tsar i Russland.	de Vinck-slektens stamfar Jacobus de Vicq blir født i Antwerpen i Belgia ca 1540
Frederik II, 1559-1588	24. august 1572: Bartholomeusnatten, da katolikkene gikk til angrep på hugenottene i Paris. Massakren setter en foreløpig slutt på 10 års maktkamp mellom katolikker og protestanter i Frankrike, men stridene blusser opp igjen og fortsetter i nye 20 blodige år. 1585: Ifølge enkelte kilder oppfinner hugenottene i Nord-Frankrike morteren, forløperen til vår tids bombekaster. 1588: England beseirer Den spanske armada.	Flikka-slektens stamfar Erik Stålesen Flikka nevnes i 1560 og i 1591. Schøningslektens stamfar Arents Olufsen født ca 1570. Skjekkelandslektens stamfar Gunder Olufsen Skjekkeland nevnt 1580 i Kvinesdal. Hauklandslektens stamfar Leiel Haukland nevnt som lagrettsmann i 1591. Amble-slektens stamfar, Jens Pederssøn Holst, var fut i Sogn fra 1574 til 1584. Ræstad-slektens eldste kjente stamfar, lagrettsmann Asbjørn Lauritson Helle, født 1575. Gievers-slektens stamfar Jochum Gievers født ca 1579 i Førde. Helkand-slektens stamfar Hans Lauritsen er nevnt som fogd i Gauldalen i 1579. Ole Grundesen Åmland, sønn av Åmlandslektens stamfar Grunde Stålesen Åmland, blir født 1581.
Christian IV, 1588-1648	1609: Nederland uavhengig fra Spania. 1618: Europa kastes inn i 30-årskrigen, hvor protestantiske og katolske krefter måler styrke. Det moderne Europa er i støpeskjeen. 1626: Nederlenderen Peter Minuit kjøper Manhattan for 24 daler, og Ny Amsterdam grunnlegges. Hannibalsfeiden 1645: Norge taper Jemtland og Herjedalen til Sverige, Danmark taper Halland ved Freden i Brömsebro. 1648: Freden i Westfalen avslutter 30-årskrigen på det europeiske kontinent.	Myklebostadslektens stamfar Iver Olsen Haukebø blir født 1590 Jerdalslektens stamfar Guttorm Jerdal i Kvinesdal nevnt 1594 og 1623. Råstadslektens stamfar Brønjel Davidsen Ø. Råstad født 1600. Klæboe-slektens stamfar Peder Hansen, sognepreset til Klæbu, blir født ca 1600. Nystedslektens stamfar Hans Nysted var gift med Mette Andersdatter Bredal, som var født i 1602. Forbordsteinen-slektens stamfar Ole Jonsen blir født ca. 1610. 1611 nevnes Mebergslektens stamfar Oluf Meberg på Lista. Willoch- og Isachsenslektenes stamfar Thomas Olsen Skotte, nevnt i Trondheim i 1611 og 1625. Sønnen Jørgen Thomassen - eller Georgio Thomae Witlochio Nidarosiano som han kalte seg - var sogneprest i Kvinesdal fra 1610 til 1655. Dorte Andersdatter Tomstad, datter av Tomstadslektens stamfar Anders Tomstad blir født 1612. Trælandslektens stamfar Daniel Larsen Ø. Egeland-Træland blir født 1620. Slettestrandaslektens stamfar Jan Tomassen Slettestranda født 1626. 1636: Tarald Vinneim nevnt som bruker av Henrik Vinneims part av gården Vinneim på Lista. Castberg-slektens stamfar Tyge Nielssøn Castberg trykker Norges 1. boktrykk; Almanakken 1644. Trondenesslekten Ravns stamfar Hans Rasmussen Rafn blir født ca 1646, muligens på Jylland. Ca 1680 flytter han fra Bergen til Nord-Norge.	Willem de Vinck og Maria Ophogens ekteskaps- kontrakt, 1601 Norges 1. boktrykk fra 1643; Almanakken 1644
Frederik III, 1648-1670	1649: Russland strekker seg til Stillehavet. 1. og 2. Carl Gustav-krig 1657-1660 (for Norges del: Krabbekrigen og Bjelkefeiden): Norge taper Bohuslen til Sverige, Danmark taper Skåne ved Freden i Roskilde 1658. Trøndelag samt Bornholm som også tapes i 1658 går tilbake til Danmark.Norge ved Freden i Købehavn 1660. 1660: Eneveldet innføres i Danmark og Norge. 1670: Minuttviseren på ur; menneskeheten begynner å irritere seg over selv den minste forsinkelse...	Bugge-familiens 1. norske stamfar, Lauritz Michelsen Bugge, sorenskriver i Sundfjord, dør i 1649. Slekten føres tilbake til 1302 i Danmark. Hveding-slektens stamfar Jens Christensen Hveding er fogd i Lofoten og Vesterålen i tiden 1647-1671. 1654: Buchoffslektens stamfar, bakeren Hans Buchoff fra Wismar i Tyskland, får borgerskap i Bergen. Ahasverus de Créqui, dit la Roche emigrerer fra Nederland til Norge 1657. Kaptein i 2. Trondhjemske Infanteriregiment 1657, hvor han leder artilleriet ved erobringen av Frösö skanse ved Östersund 1657. Foran kampene har han bragt den norske hærs første morter hit til lands fra Amsterdam. Major i Vesterlenske Infanteriregiment 1658. Tyge Nielssøn Castberg er regnskapsfører og utfører speidertjeneste under tilbakeerobringen av Trondhiem 1658. Greveslektens stamfar Rollef Greve fra Nederland dør etter 1657. Eigelandslektens stamfar Steinar Nilsen Eigeland er nevnt som eier og bruker av 1/2 hud av Eigeland i 1661 (under navnet Stian Nilsen). Harrslektens stamfar Peder Rafaelsen Harr blir født 1663	1660: Ahasverus de Créqui, dit la Roches segl fra militære arkiver.
Christian V, 1670-1699	Den skånske krig (for Norges del: Gyldenløvefeiden): Grensene fra 1660 bekreftes i Freden i Lund 1679 etter svensk seier. 1683: Den osmanske (tyrkiske) sultan Mehmet 4. sender en hær på 300.000 mann som beleirer Wien i juli. Wien har en garnison på bare 15.000 soldtater å forsvare seg med etter at tyrkerne har sendt den habsburgske hær på flukt. Storvesir Kara Mustafa leder de tyrkiske troppene, som blir slått tilbake 12. september da den polske kong Jan Sobieski kommer Wien til unnsetning med en samlet hær på 76.000 mann. Av de mer varige inntrykk tyrkerne gjorde på Wien: De bragte kaffen til byen da den ble beleiret i 1683!	Judith Sweers' onkel, den nederlandske viseadmiral Isaac Sweers, blir drept i kamp ombord i skipet "de Oliphant" i slaget ved Kijkduin, Syd-Holland 21. august 1673. 1678: Oberstløytnant Ahasverus de Créqui, dit la Roche dør i Marstrand nord for Gøteborg under Gyldenløvefeiden. Trondenesslekten Ravns stamfar Hans Rasmussen Rafn kommer omkring år 1680 fra Bergen til Røkenes ved Trondenes. 1687: Fogd Christen Jensen Hveding avsier dødsdom mot "heksen" Nille Jensdatter i den såkalte Utbordsaken, omtalt i Petter Dass' dikt Nordlands Trompet. 1697: Sønn av Winnem-slektens 1. agnatiske stamfar Ole Larsen Regevik, Mikkel Olsen Ytre-Egeland, kjøper Ytre Egeland i Kvinesdal.	1676: I Stavanger Domkirke finnes Jæger-slektens familievåpen
Frederik IV, 1699-1730	1700-1721: Den store nordiske krig. Marstrand okkuperes på ny i 1719, under admiral Peter Wessel Tordenskjolds ledelse. 1703: Peter den Store grunnlegger St. Petersburg, som bygges på myrlendt mark etter mønster av Amsterdam.	Hans Olsen Ravn, eldste kjente i Ravn-slekten i Bergen (tilhører Berg-slekten), blir født ca 1721 i Bergen.	Jægertavlen, tegnet etter 1703
Christian VI, 1730-1746		1737: Nils Hansen Rafn seiler til Bergen for å få kirkeklokken ved Trondenes kirke reparert.
Frederik V, 1746-1766	1746: De første stålpenner	1763: Selsbakslektens stamfar Johannes Jonsen Selsbak født i Strinda ved Trondheim.	Røkenes gård i Trondenes, oppført ca 1750
Christian VII, 1766-1808	1776: Den amerikanske revolusjon. 1789: Den franske revolusjon. 1793: Det metriske system innføres i Frankrike. 1796-97: Napoleon seirer over østerrikerne i Italia. 1798: Admiral Horatio Nelson slår den fransje marine ved Nilen. 1800: Alessandro Volta finner opp galvaniske batterier. 1804: Napoleon kroner seg selv til fransk keiser. 1805: Den britiske flåte knuser den franske i slaget ved Trafalgar under admiral Nelsons ledelse. Tidlig på 1800-tallet var Danmark-Norge utenrikspolitisk orientert i favør av Frankrike, og den britiske flåte bombarderte København i 1807. Derpå sluttet Danmark-Norge forbund med Napoleon.	Loe-slektens stamfar Ole Banberg gift 22. september 1768 med Malu Stephensdatter. Ole Sandberg ble gift 24. januar 1769 i Kristiansand, Vest-Agder med Maren Høgenhoff. De flytter senere til Gildeskål i Nordland, hvor Ole Sandberg blir lensmann. Datteren Ingeborg Sandberg blir 1806 gift med lensmann Torsten Iversen på Ramberg, Flakstadøya i Lofoten. 1789: Storflommen "Storofsen" driver Peder Olsen Hagen og hans familie fra Fron i Gudbrandsdalen. De reiser nordover, og forliser ved Lofoten hvor de bosetter seg på Flakstadøya. Olderøyslektens stamfar, husmann Halvor Larsen Volløyen nevnes som far til Lars Halvorsen, f. 1793. Torsten Iversen blir lensmann i Flakstad i Lofoten 1802. Han kommer sannsynligvis fra gården Lechang i Hadsel kommune. Sommerslektens stamfar Jens Peter Sommer født 1802 i Danmark.	Deler av Langåsan gård i Åsen er fra 1700-tallet
Frederik VI, 1808-1814	Årene i krig på napoleonsk side etter at København var bombet i 1807 ble dyre for dobbeltmonarkiet. I 1813 var statskassen tom, og ved Freden i Kiel 14. januar 1814 måtte Danmark si fra seg Norge til Sverige. 1812: Napoleon taper for Russlands vinter, tsarens hær, sykdom og sult. Av den franske hærs 100.000 soldater som 19. oktober 1612 forlater Moskva, overlever bare 20.000 mann tilbaketoget.	4. juli 1813: Lensmann Torsten Iversen og Ingeborg Severine Sandberg får en sønn de døper Tobias Johan Berg Torstensen - og med det opptrer Berg-navnet for 1. gang i familien. Hans to brødre døpes begge Sandberg etter moren, datter av Ole Sandberg og Maren Høgenhoff. Anders Olsen-Eigeland kommer fra Kvinesdal og gifter seg med Grethe Marie Andersdatter Åmdal fra Lista. De bor på Grostøl like øst for Vinneim.
Det uavhengige Norge sommeren 1814
Christian Frederik, 1814	Norge er tapt til Sverige som en følge av napoleonskrigene, men nekter å føye seg. I stedet velges den danske kronprins' yngre bror til norsk konge under navnet Christian Frederik, og Norge får egen grunnlov 17. mai 1814. Sverige fastholder sitt krav, og tropper under ledelse av Carl Johan Bernadotte - arveberettiget til Sveriges trone når Carl II dør - inntar Fredrikstad sensommeren 1814. Deretter følger forhandlinger i Moss, der den nyvalgte norske kongen taler Norges sak på en god måte før han abdiserer til fordel for svenskekongen. Norge beholder grunnloven, og får en forholdsvis fri stilling innenfor den nye unionen.
I union med Sverige
Carl II, 1814-1818	1818: Mary Shelley skriver "Frankestein".	Ole Pedersen Hagen, lensmann Torsten Iversen og hans eldste sønn Olaus Sandberg Torstensen drukner 28. januar 1818 på vei fra Sund til Ramberg i Lofoten. Én uke etter tragedien fødes Ole Hagens sønnedatter Birgitte som i 1838 blir gift med Torstens sønn Tobias.
Carl III Johan, 1818-1844	1819-1826: Simón Bolivar fordriver spanjolene fra Sør-Amerika. 5. mai 1821: Napoleon dør på St. Helena. 1821: Den første, enkle elektromotor oppfinnes av engelskmannen Michael Faraday. 1827: Første kjente fotografi. 1838: Første elektriske telegraf, Storbritannia. 1840: Verdens første frimerke, England.
Oscar I, 1844-1859	1856: Louis Pasteur påviser at bakterier sprer sykdom.	Ole Severin Andersen Grostøl f. 1814 gifter seg med Helene Jørgine Hansdatter-Vinneim i 1847. De bosetter seg på gården Vinneim på Lista, og barna tar navnet Winnem.
Carl IV, 1859-1872	1861: Italia samlet til ett rike. 1861: Første fargefotografi. 1861-65: Den amerikanske borgerkrig. 1869: Suezkanalen åpnes. 1871: Pariserkommunen.
Oscar II, 1872-1905	1877: Thomas Alva Edison gjør det første lydopptaket. 1884: Norge innfører parlamentarismen med støtte i Grunnloven, til tross for kongens veto. 1890: Hammerfest får elektrisk gatebelysning. 7. desember 1903: Brødrene Wright flyr for første gang et motorisert fly i USA.	Ca 1890: Oseas Emanuel Winnem flytter til Ofoten etter noen år i USA. I Evenes i Ofoten har to av hans brødre fra Lista slått seg ned tidligere.
Det uavhengige Norge etter 1905
Haakon VII, 1905-1957	1912: Paris ser verdens første neonreklame, for Cinzano. 1914-1918: 1. verdenskrig. 1917: Den russiske revolusjon. 1939-1945: 2. verdenskrig. 1957: Sovjetiske Sputnik blir første kunstige satelitt rundt jorden.	3. mars 1943 arresteres Erling Michael Berg for spionasje mot den tyske okkupasjonsmakten. Han sitter fengslet, sist på Grini, til 9. mai 1945.	Fra Erling Bergs konfirmasjon
Olav V, 1957-1991	Juli 1969: Første månelanding.
Kong Harald V er regent siden 1991