Startsiden

Hveding-slekten

Opplysningene nedenfor er blant annet trukket ut fra Nordlandsætta Hveding av Johan Hveding, en bok som omhandler svært mange ledd i Hvedingslekten frem til omkring 1930. En del er utarbeidet av Arthur Ravn , halvbror av Gulli Ravn. Opplysninger om Riborg Danielsdatters forfedre er hentet fra Bjørn Markhus' kilder, og endel opplysninger om Hvedingene er lagt til Johan Hvedings tekst med utgangspunkt i Markhus' opplysninger. Dette omfattende arbeidet som jeg fikk tilgang på i november 1997, tilførte denne slektshistorien et 70-talls nye navn - i Skanke-slekten med sidelinjer og i Agersborgs-slekten .

Johan Hveding opererer i Nordlandsætta Hveding med at Jens Christensen Hvedings far var  Christen Jensen Hveding, fogd i Salten og kongelig befalingsmann over Lofoten. Han omtales også som Christen Jensen Nibe. Ifølge Bjørn Markhus og andre er dette ikke riktig, og hvilken Christen som var Jens Christensen Hvedings far er således ukjent. Når Johan Hveding omtaler Riborg Danielsdatter med etternavnet Bull, er også det feil; hun het Riborg Danielsdatter Skunck, datter av Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter Skunck . De øvrige opplysningene hentet fra Johan Hvedings bok finner vi også bekreftet i andre kilder.

I denne slektshistorien regner vi Jens Christensen Hveding som Hveding-slektens stamfar:

1. ledd  Jens Christensen Hveding

Fogd i Lofoten og Vesterålen, bodde på gården Skotnes i Buksnes. Fogd i tiden 1647-1671. Gift med  Riborg Danielsdatter , datter av borgermester i Trondheim  Daniel Rasmussen   ( se også (II) ) og hustru  Maren Jensdatter Skunck .

Jens Christensen Hveding og Riborg Danielsdatter hadde tre barn:

Barna fra dette ekteskapet vokste opp i Sørvik.

Etter Jens Christensen Hvedings død giftet Riborg Danielsdatter seg med  Nils Mortensen, Sørvik i Trondenes, fogd i Senja og senere bispens ombudsmann. Han var sønn av sogneprest i Torsken,  Morten Hveding  (Jeg er usikker på Morten Hvedings tilknytning til Hveding-slekten forøvrig. Var han en bror av Jens Christensen Hveding, et søskenbarn, eller hva? (red.anm.)).

Riborg Danielsdatter og Nils Mortensens datter  Johanna Nilsdatter Hveding var halvsøster av Christen, Daniel og Maren. Hun giftet seg med Hans Rasmussen Rafn . Dermed er Riborg Danielsdatter stammor både i Hveding- og Ravn-slekten, og Skanke-slekten knyttes også til Ravn-ætten.

2. ledd  Christen Jensen Hveding

( Se også (II) ) Født på Skotnes ca 1640, død på Sommersel i Hamarøy 1696. Han var gift to ganger; første gang med Anne Bendikte Jakobsdatter. Hun døde 21. januar 1691, og han giftet seg annen gang den 12. november 1693 med  Ellen Hartvigsdatter. Bryllupet sto i Steigen kirke. Ellen Hartvigsdatter var datter av sogneprest  Hartvig Arnesen Schøning , Steigen, og hustru Ingeborg Blix.

I tillegg til sine fire barn fra første ekteskap fikk Christen Jensen Hveding to barn med sin andre kone;

  • Hartvig , født 13. oktober 1694, og
  • Anne Bendikte, født 24. desember 1695.

Christen Jensen Hveding har i sin bibel notert endel om seg selv og sin familie, blant annet følgende: »I den Hellig 3 foldighetsz Nafn blev ieg trolofet med min Aller Kieriste Anne Bendigte Jakobsdtr. paa Harstad i Senniens Fogderi. Trolofelsen forrettet af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Anders Schielderup, Vice Pastor til Trondenesz field och Vice præpositus ofr Senniens provsti. Anno 1685 d: 27: Juli holdtis mitt Brølløp med min Trolofvede Kiereste paa Harstad i Sennien. Brudevielsen forrettet Iligemaade Hr. Anders Schielderup. O'Herre Hielp. O'Herre, Lad det vel Lychis». Etter å ha nedskrevet at hans hustru døde den 21. januar 1691 klokken tre om morgenen, og når hun var begravet, tilføyer han: «Gud trøste och huusvale mig bedrøvede mand med mine 3de: umyndige smaa Børn for Jesu xtj: Schyld, och samle osz igien udj de Evige himmelske Lande». Hvorpå følger: «I Jesu Nafn: Anno 1693 d: 4: Oktober stod min trolofvelsies Høitid med min Kiereste Ellen Hartvigsdatter paa Leskestad: Trolofvelsen forreted af Hederlig och Vellerd Mand Hr. Jens Schielderup, residerende til Hammerøen. d: 12: November Samme aar holdtis voris Brølløp paa Leskestad. Brudevielsen forretted Iligemaade Hr. Jens Schielderup. Herre Lad allting være ched til din Ære, saa glemmes iche voris Salighed. Amen».

Skifte i boet etter sorenskriver Christen Jensen Hveding var holdt i 1701. Enken bodde da på Sommersel. I 1703 giftet Ellen Hartvigsdatter seg med Mads Humle, sogneprest i Ofoten, Evenes. I dette ekteskapet ingen barn. Christen Jensen Hveding ble utnevnt til sorenskriver i Øst-Finnmark 1684, og senere forflyttet til Salten.

Han var sorenskriver i  heksebrenningens tid. I 1687 avsa han dødsdom i den beryktede «Utbordsaken» på Skolvoll i Steigen. En tjenestepike på gården, Nille Jensdatter, var mistenkt for å ha født et barn i dølgsmål og drept det. Petter Dass har skrevet om denne hendelsen i sin poesi Nordlands Trompet. Den tradisjonelle historien er at det kom spøkelse på gården der hun tjente,folk ble skremt, og det ble reist ensak mot henne hvor hun tilsto. De som var vitner i saken, deriblant sognepresten i Steigen, Hartvig Arnesen, trodde at det var djevelen som var på gården, og at Nille var heksen hans. Nille skal ha blitt dømt til døden ved brenning, slik straffen var for slike store syndere på den tiden (se neste avsnitt). Amtmannen skulle avgjøre om dommen skulle fullbyrdes eller ei. Dommen kunne også sendes inn for kongen. Ingenting ble gjort for å berge lille Nilles liv, og dommen ble eksekvert den 16. desember 1687. Amtmannen fikk senere en skrape fra kongen for at han så snart satte dommen i verk, og ikke prøvde alle utveier for Nille.

Denne historien er blitt omtalt av flere de siste årene, og nye opplysninger har kommet til. Lars H. Widding har kontaktet oss om det, og også skrevet til førsteamanusensis Rune Hagen ved Universitetet i Tromsø som har noen interessante tilføyelser Widding har videreformidlet: Nille fikk sin endelige dom i september 1687 på lagtinget i Steigen. Hun dømmes til døden og skal straffes på sin hals - altså ikke brenning. Hele sakskomplekset går tilbake til 1673. Hagen regner saken som en dølgsmålsak – ikke trolldomssak. Allikevel er saken av stor interesse for nettopp trolldom og magi, og legger til at såvidt han skjønner er dommen i saken en av bakgrunnene for at det ble innført tvunget appell i alle saker som endte med dødsdom i tingretten. Hagen viser til tre nye publikasjoner om denne saken og/eller hekseprosesser generelt: Hans egen bok "Fra forfølgelse til fortryllelse" (Oslo, 2003), biografien om Petter Dass av Kåre Hansen (2006), og tidsskriftet DIN (2002) hvor Gina Dahl skriver om saken.

Sorenskirver Hveding drev fiske og handel i Lofoten om vinteren, og han hadde fire drenger på gården. I Hamarøy kirke finnes en altertavle i sølv som sorenskriver Hveding ga kirken. På foten står inngravert: «Denne kalk er med Disch til Hammerøe Kirsche Foræret Af Sr. Christen Jensøn Hveding og hans Kiereste Anna Bendicta Storm».

3. ledd  Hartvig Christensen Hveding

Født på Sommersel i Hamarøy 13. oktober 1694. Hans far har nedtegnet følgende: «Anno 1694: 13: Oktober blef min Kiere Hustru af Gud Naadeligen fiorløst med en ung Søn som blef døbt udj Hammerøe Kierche d: 21: dito, blef udj Daaben kaldet Hartvig. Hans Faddere vare Fougden Sr. Isper Anders: Kolderup; Studios: Christopher Denchert och Niels Winther. Quinde faddere: Maren Hartvigsdatter: och Øllegaard Hartvigsdatter. Gud lade hann opvokse sit Nafn til Ære, osz fattige Foreldre til Glæde och sig self til Evig Salighed. Amen».

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).

Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar  både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper.

Han giftet seg 29. august 1726 i Lødingen kirke med Sofie Iversdatter , f. 1702, datter av Iver Olsen Myklebostad og Mette Nielsdatter Hegstad. I kirkeboken for Lødingen står følgende om forlovelsen med Sofie Iverdatter: «Anno 1725: d: 16: oktobris trolovedes paa Mikkelbostad Hartvig Christensen Hveding och Sofie Iversdatter, och at intet er som forhindrer caverer Welærværdige herr Jocum Leth och velagtede Iver Olsen» .

Sofie Iversdatter ble født på Myklebostad og døde i 1798 hos sin datter Ellen Normann i Harstad 96 år gammel. Hun ble gravlagt på Trondenes kirkegård 1. søndag etter påske samme år.

Av barna til Hartvig og Sofie kjenner vi sikkert to: Christen og Ellen. Det er mulig at de hadde en datter til, Maren.
 

  • Christen
  • Ellen
  • og muligens nok en datter ved navn Maren

4. ledd  Christen Hartvigsen Hveding

Født på Rambø i Tjelsund 15. januar 1728. Gift 11. juni 1757 med sin tremenning Mette Nysted Harr , født 1733 på Liland. I Kirkeboken står følgende: «Efter høy kongelig allernaadigste Tilladelse copulere hjemme i Huset, og som de ere i lige tredje Led hinanden beslægtiget have de ogsaa derpaa bekommet høykongelig allernaadigste Tilladelse. Christen Hartvigsen Hveding, 29 aar gl med Mette Nysted Haar, 25 aar ».

Mette Nysted Harr var født på Liland i 1733, og døde på Tranøy i 1801. Med Christen Hartvigsen Hveding kom Hvedingene til Liland i Ofoten. Han kjøpte av sin værfar en våg jord, som da var halvparten av Nedre Liland, og flyttet dit i 1756. Han drev jordbruk, og dessuten handel som Bergensborger. Liland var en gård som lå godt tilrette for jordbruk og sjøbruk. Gården hadde en god skipshavn, og besto av to deler, Øvre og Nedre Liland.

Både jordbruket og handelen hadde han tatt opp i arv etter sin far på Rambø, men på Liland utvidet han forretningen ved å løse Bergensborgerskap og ved å overta bygdefaret som Haarætta hadde hatt. I 1775 fikk han kongebrev på å drive gjestgiveri på Liland.

Straks etter ble han også lensmann, hvilket kom av følgende: Peder Larsen fra Tårstad var lensmann i Ofoten før Christen Hveding. Larsen var en aktet mann, men skjebnen ville at en farlig rømling ved navn Johannes Kristoffersen skulle komme i hans vei. På folkemunne kaltes rømlingen bare Blanken. Blanken kom til Ofoten, og lensmannen arresterte ham. Han ble satt i arrest på Tårstad, men rømte snart igjen. Da amtmannen fikk høre dette, skrev han til lensmann Larsen og avsatte ham.

Det heter i brevet: «Saasom I ved eders store Skiødesløshed og Forsømmelighed i eders Opagt med den farlige Arrestant som var eder betroet til Varetegt, haver givet ham Anledning til Flugt, saa ville I straksens overgive Embedets Breve og Dokumenter til Sr. Christen Hveding, som Lensmannsombudet ad interimas skal betjene». Dette var i 1777. Året etter ble Hveding fast ansatt som lensmann i Ofoten, og dette vervet beholdt han til sin død.

Sogneprest Peder Arctander skriver i sin beretning om sine husbesøk i 1775 at både Hveding og hans kone kunne skrive, og det samme kunne de eldste barna. Han eide 1 vog jord, muld og sandjord, men ingen skog. Dessuten åtte kyr og to hester. Han var sønn av Aron Arctander, også en av våre forfedre.  I sin bok om husbesøk, skriver Peder: " No: 1. Christen Hveding, fød på Rambø 1730 den 15. januar. Sygelig.Skikkelig. Selveierjord 1 Vog.  Muld og sandjord. Ingen skaug.8 kjør, 2 hester.Skriver skikkelig". Om hans hustru, Mette Nysted Harr sier Peder: "Sygelig. Skriver og." Om de eldste barna sier Peder at de kan skrive. Den ene har lært seg det selv.(Se forøvrig avskrift av Saltens Tingbok for sommer- og høsttingene 1775 samt høsten 1778 . Tingene ble holdt på Liland gård. (red anm)).

Mette Nysted Harr og Christen Hveding hadde seks barn, hvorav ett døde ganske tidlig etter fødselen. De fem som vokste opp var: Ingeborg, Hartvig, Ingeborg Sofia, Anne Bendikte og Ole. Christen Hveding døde den 27. desember 1785, og ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar året etter. Boet utgjorde 1616 riksdaler og 19 skilling, og av dette var det sølvtøy for 136 Rdl. En sølvkanne ble verdsatt til 50 Rdl. I sin tid ga Christen Hveding og hans kone en alterbok i fagert, sølvbeslått bind til Evenes kirke. En ettersøkning foretatt i 1921 viste at alterboken var forsvunnet.

Christen hadde en svak helse, og på grunn av stort arbeidspress slet han seg tidlig ut.  Den eldste sønnen var også sykelig. I det siste året Christen levde, led han av sinnsykdom. Dette kan dog ikke ha hatt noen betydning for hans lensmannsstilling, da han beholdt den helt til han døde 27. desember 1785. Han ble begravet på Evenes kirkegård den 25. januar 1786. Boet etter ham var på 1616 rd. og 19 shilling. Det var sølvtøy for 136 rd. En sølvkanne var verdsatt til 50 rd.

Christen og Mette fikk seks barn:

Tre år etter mannens død giftet Mette seg om igjen 6. august 1788 med bonde og skipper Jens Rasmussen Trane fra Dyrøy i Tranøy. Dette ekteskapet var barnløst.

5. ledd  Anne Bendikte Hveding

Anne Bendikte Hveding regnes som stammor til flere slekter i Ofoten. Gift med Petter Dass Agersborg 28. november 1789, født på Rydnes i Vefsen 1761, død på Liland 1822 som skipper og gjestgiver. Han kom som ung til Liland som betjent hos lensmann Hveding.

Anne Bendikte Hvedings og Petter Dass Agersborgs barn:
 

  • Karen Margrethe Agersborg, f. 2. juli 1790, d. 1862
  • Mette Nysted Agersborg, f.1793, d, 6. november samme år
  • Petter Jørgen Agersborg, f. 1793, d. 1862
  • Mette Nysted Agersborg, i manntallet 1801 oppgitt til fire år

6. ledd  Karen Margrethe Agersborg

Født 2. juli 1790, død på Liland 1862. Gift 6. januar 1818 med John Klæboe . Hun var siden gift med Hans Olai Jacobsen Lind (1790-1827) i 1825, og i 1828 med Andreas Schytte Blix Ellingsen (1806-1885).

Se ytterligere opplysninger om hennes forfedre!

Gå til aneliste/Go to Ancestor List

Bytte Bytte


     

Siste endring: 10-Sep-2007
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler