Startsiden

Slektene Helkand, Nysted, Bredal, Schjelderup

Fra Arnstein Rønning har jeg via internett fått tilsendt kommentarer og tillegg til slektene Helkand, Nysted, Bredal og Schjelderup. Hele teksten fra Rønning finner du her - med en rekke slekter og opplysninger han anbefaler å holde utenfor anrekkene i denne slektshistorrien. Nedenfor følger de utdrag som ihht Rønning kan brukes med sikkerhet.

Oslo, 27. august 1999
Carsten A Berg

1. ledd Hans Lauritsen
Fogd i Gauldal og Orkdal.
Frilledatter til Ludvig Munk er antatt å være Anne Ludvigsdatter, som var gift med Hans Lauritsen (Rønning anser muligheten for at Anne Ludvigsdatter var datter av Munk som så lite sikkert at han ikke tar det med i sin anerekke, og det er heller ikke gjort her) .

Anne må i tilfelle være født en gang i tidsrommet 1571-77, mens Ludvig bodde i Trondheim første gang. Hans og Anne fikk en datter 14.9.1590, Karen , og Hans Lauritsen var da foged i Gauldalen og bodde på gården Øie, som ligger på den lave sletten av oppskyllet land ved Gaulas utløp i Gaulosen i Melhus (ved fjorden). Dette var 1 år og tre måneder etter at Ludvig fikk tilbake Trondheim len. Men Hans Lauritsen er nevnt som foged der allerede i 1579, og det er vel sannsynlig at Ludvig har tilsatt ham første gang han hadde Trondheim len.

Ludvig Munk Anne Iversdtr. ("Munke-Anne")

+------------------------------+

De har en datter ("frilledatter") og mannen hennes disponerer Egge gård i 1597 (via Munk)

-----------------------

Anne Ludvigsdtr g.m. Foged i Gauldalen

død 1601 Hans Lauritsen på Øie

avsatt 1597, tar seg av Munke-Annes sak (s.å.)

 

+--------------------+

 

Karen f. 1590, enke 1615, " 1620 (på nytt)gift 1625 med Anders Helkand

I Orkdalsboka står at Anders Hansen svenske var fogd her i 1573, og at Hans Lauritsen nevnes som foged 1579/1586/1594/1607 og bodde på Leinstrand.

KVINNER HENRETTET FOR TROLLDOM
Fogd HANS LAURITSEN i Gauldal hadde"paagrebett och indsatt thuende quinder...(ei fra Gauldalen og ei fra Hølonda) for nogen numme sag, hand lagde dennom thill for throldom, dog hand thet iche med sand proff och vidnisbyrd kunde thennom offuerbevisze"

Den ene av kvinnene ble gitt anledning til å slippe ut av fengslet for å reise hjem og skaffe seg godt skussmål hos almuen (visstnok Berit fra Hølonda). Hun fikk "aff huer mend i sønderlighed god proff och skudtzmaal" (folk i Buvika).

Men fogden møtte ikke opp for å høre skussmålet før etter at alle de fremmøtte var dratt hjem igjen: "Hans Lauritzszen da strax egien sette hinde, och haardeligen haffue ladett hinde pine och plage thre dage epther anden, haffde (hun) dog aldellis inthett bekiendt, iche heller for presten, der hand berette hinde, er saa alligevel uskyldig henrett uden nøyagtig vidnisbyrd, som dog i slige sager burde all vere saa klare vidnisbyrd som solen."

Det eneste ankemålet mot disse kvinnene var utleggelsen mot dem fra to allerede henrettede trollkoner.

Herredagen slo fast at "dett icke war noch epther saadanne wdedische menisches bekienndellsze (å dømme), men burde att werre klare vidnisbyrdt som solen, om ett meniske schall miste liffuett, huilche iche her haffde werrit for forne domszmend."

Hans Lauritsen ble avsatt som fogd samtidig med at Munk mistet lenet, men må ha fått stillingen tilbake igjen, da han nevnes som foged igjen i 1607, da han dro til Langland i Gauldalen og tok 4 kyr fra enka til en som var blitt avretta for ei misgjerning (N.H.D. IV).

Herredagen i Trondheim i 1597 avsatte forresten alt administrasjonspersonale over hele lenet (alle fogdene i lenet: Hans Lauridzen i Orkdal-Gauldal, Jørgen Hansen i Sparbu, Bernt Schrøder i Romsdalen og Søren Sørensen i Jemtland).

2. ledd Karen Hansdatter

Fra ANDERS HELKAND'S "Slægtebogsoptegnelser"

Karen Hansdatter, datter til fogden Hans Lauritsen og Anne Ludvigsdatter, ble gift 3 ganger. Hennes 3. mann, Anders Jenssøn Helkand, har gjort en del "Slægtebogsoptegnelser". [Dette har E.A.Thomle meddelt i Personalhistorisk Tidsskrift (PHT) 2 VI s. 1 ff] 

"Udi denne Bog Findis Anteignit min Høstrus och Børns Fødssels Daugh och nogit om Voris Alder och Leffnidt. 

Wbi duplicantur, Lateris Venit Moses,

Anndrs Jenss:

E. Haand. 

Anno 1599 den 12 Maij er Jeg Anders Jenssøn Helkand Barnfød, vdj Judland i Aars, min Faders naffn var Jens Anderssøn, Helkand, min Moder Boelle Rassmus Daatter,

Gud Wnde mig Christlig Att leffue sallig att døe, och effter dete liff Himmerig och det euig Liff Amen,

Anno 1613 S. Micaæli daug drog fra min Forældre, och thil Velb: Her Vlrich Sandberigs Fougit paa Quelstrup, och var hans schriffuer Dreng thil Anno: 1615 Micaelj Igien huilchit er - ij Aar,

Bett_ Aar och thid komb thil Welb: Holger, Wlffstand, och War hans Frues Drengh thil Anno 1618 om Paaschen er 21/2 Aar,

Kom saa fra hinder, bete Aar och thid och thil Velb: Iffuer Lyche och Vor hans Dreng thil Anno 1619 om Micaelj, er - ij Aar

Anno 1619 Micaæælj, Komb i thienest med, Ko. Ma: Cantzeler, Christen Friis och War hans Dreng och Nogen stund Haandschriffuer, thil Anno 1522 Micaelj, huilchit ehr - iij Aar.

Anno 1622 Martinæ thid Satte Velb: Fru Barbra Cantzelers Frue mig thil hederlig och høylerd mand Mester pr. Schilderup som da Vor forordnit att Verre Biscop Vdj thrundhiemb att Verre hans Fougit Udj Norland, huilchit Jeg haffuer och Verit thil Anno 1642 som ehr thil hobe 20 Aar, I Medler thid Jeg haffuer thient Bisspen haffuer ieg och Verit Jens Juls Fogit offr. Herdallen, ij Aar, Ano 27 og 28: Sambt och Velb: olluf Porssberigs fogit offuer bette Herdallen, 3 Aar Anno, 29: 30: 31: ehr thil haabe ieg War Fougit i Herdallen - 5 Aar;

Karen Hansdaater, -

Anno 1590 den 14 Septemb: Er Karen Hans daatter Barnfød paa Øye i guldallen hindis Fader Hans Laurizen Moderen Anne loduigs daater, och Var hun hiemme, hos sine Forældre thil mand shreff 1609: och da komb i egteschab med, Vnge Her Christopher paa Melhus, och stod dieris Brølup, samme Aar om Høsten, och var thilhaabe, thil Anno 15 Høsten, och var det di var thil samen - 6 Aar, var enke - 2 Aar. [Karens Modr døde 1601 hellig thre Kongers Dag.]

Anno 1617 om Høsten Komb hun i egteschab med Her peder Harchilssen och leffde di thil samen i Norlanden, i - 21/2 Aar och døde hand Ano 20. om Paasche thide, afflet it pige barn hed, Ane leffde 2 Aar, Var saa i sin enche sede paa 5te Aar,

Anno 1625: søndagen effter Nyt Aars daug Komb hun i egteschab med mig fatig Jyde Anders Helkand, och haffuer Vi Afflit Børn samen som her effter Findis Anteignit gud Allerm: Vnde os leffue, sammen i en Christen Kierligh: och saa optugte Voris Børn di Kunde bliffue di med os och Vi med dennem gudtz børn, och hafr Vi Verit samen, i egteschab i

[Her skriver Simon Ellefsen, København, som jeg har fått dette fra: "Herefter følger optegnelser om deres børns, liv og levnet (hvad han har ofret af penge på sine sønners uddannelse m.m. og hvad døtre fik i hjemgift ved deres bryllup m.m.) - Jeg har kun medtaget "dåbsafsnittene", hvor børnenes faddere måske kan vække en hvis nysgerrighed"].

Anno 1625, den 13 Decemb: bleff Voris liden søn Hans Anderss: fød i mellumb it och 2 om Natten om søndagen der effter døbt i thrundhiembs Domkierche hans Fadere War, M: Peder schielderup superintendent: M: Mogens Blix pastor (sogneprest til Trondheims Domkirke), Her Christopher Vdi Hospitallit (Hr. Christopher var i årene 1625-27 prest og forstander for Hospitalet i Trondheim), och Boelle, Her Jacobs (Hr. Jacob Jørgenssøn Fionus var sogneprest til Vår Frue Kirke i Trondheim 1619-35), och Maren Eiller Christopersøns (Schøller), Hans Fadr. gaffue ehr giort en sølffkande aff 41 lod med sit naffn paa. [Den fich Hr Hans med sig thil herøe p:.

.....

Anno 1627 den 3 Ianuarij imellumb 4 och 5 om Afftenen, ehr min Daatter Anne Andersdaatter fød, her i Thrundh: och Søndagen der effter døbt i Vor Frue Kierche, hindis Fadere var, Jon Robertssøn, Cassper, Christopherssøn (Caspar Christophersen Schøller, bror til ovennevnte Eiler), Giedsche, Bisspens Høstrue (Mag. Peder Schjelderups 2. hustru Gidske Lange), Øllegrd M: Mogenssis (Blix), Aasse, Olluff schriffuers (Oluf Skriver var borgermester i Trondheim), gud giffue hinder løche och salligh: Hindis Fader (fadder!) gaffue var 18 Dr., som ieg ehr schyldig ehr kiøbt en Koschen for, og 3 schedr aff S: Mogensis Sølff.

.....

Anno 1631 den 18 Januarij Klochen var femb, er min Daatter Boelle Andersdatter fød her i Thrundhiemb Søndagen der effter døbt i Domkierchen, hindis Fadere: Her Mens Christophersøn, Pastor, och Alexander Samson Borgemester, sambtt Welb: Fru Karen Krusse, velb: Olluff porsberigs, Karen Knudsdaatter paa Øie och Thorre, Dionus Pedersøns, Gud giffue hinder Løche och Velsignelsse, Hindis Fadr gaffue vor 201/2 Dr., som ieg ehr hindr schyldig.

.....

Anno 1632 den 30 Maij Bleff min Liden søn, Peder Anderssøn fød, Klochen 8 om Formidagen och Søndagen der effter døbt i Dombkierchen hans Fadere War, Welb: olluff parsberig, M: pedr schielderup, Hendrich engelstmand (Henrik Sommerschield, borger i Trondheim), och Maren Hr. Mensis (Maren Pedersdatter Schjelderup - M. Ments Christophersen Darre's hustru), och Karen Eillersdaater (Schøller - var gift med borgermester Lars Bastiansen Stabel) och var dete Barn det første Maren pedersdaater Bar thil Daaben: och Kaldet det effter sin Fader Bisspen. Gud giffue same barn løche och sallighed. Hans Fadr gaffue var = 38 Dr. i guld som ieg ehr hannem schyldig. [Der aff ehr giort beslag paa thoe Kander, aff Thre, ehr dr vdj 68 Lod Sølff,

.....

Saa haffuer Jeg en Daatter lille Karen hun maa Jche glemes, huor omb Jeg Widere schal melde en anden thid, huemb Vid Jeg kand endnu leffue att følge hinder Brud, (nu Gud Raade for alting).

Anno 1634 den 17 Nouemb: Bleff min Daatter Riborig Andersdaatter fød Klochen war 10 om Formidag:(mor Karen var nå 44 år) och siden Fredagen effter døbt, hindis Fadere, M: Hans Sørensen (Lector theol. og Rector ved Throndhjems Skole), Her Steen Hanssen (Hr. Sten Hansen var kapellan og senere sogneprest til Ørkedalen samt prost i Dalernes prosti. Han hadde i 1661 en sak med rådmann i Trondheim Morten Lauritssøn (Lerche), fordi han ikke ville begrave en tjenestepike som rådmannen og hans hustru Maren Eilersdatter (Schøller) var mistenkte for å ha drept), Anne Her. Michels, Ellse Lauritz Jensens, og Maren Hans Buschis, Gud lade hinder opuoxe vdj Guds sande Frygtt Amen, Hindes Fader Gaffue war = 26 Dlr. Rix.

.....

Anno 1641 den 27 Januarij: Klochen it qt: til otte døde denne min s: Daatter der jeg var paa min Reijse thil Dan: och er begraffuid den 30 dito i Throndhiembs Domb Kierche Gud giffue hinder en gledelig opstandelsse.

 

ANDRE OPPLYSNINGER OM ANDERS HELKAND

Mor til Anders Helkand, Boel Rasmussdatter, ble begravet i St. Nicolai kirke i København, 10. oktober 1649 "Middel kirke gang", dvs inne i kirka (som sønnen Rasmus, død i sit 45. år 10. okt. 1648).

Anders Helkand var 9 år yngre enn sin hustru Karen Hansdatter.

Søster til Karen, Øllegaard Hansdatter (skifte 9.5.1637), var gift med sogneprest til Trondheims Domkirke, Mogens Lauritssøn Blix (ca 1567- 26/12 1629 - se NST III, side 75)

Anders Helkand ble i 1631 toller i Trondheim, 1633 byfoged, 1639 rådmann og 1637 overformynder samme sted. I 1637 fikk han bevilgning på et sagbruk som hans hustrus søster hadde hatt, og 1637 (sammen med Otte Lorck) bevilgning på en reperbane og 1639 på kobberverk (kobbergruvene i Singsås, Gauldal og Stjørna). 1640 fikk han (sammen med Lorck) tillatelse til å forsyne kirkene i byen og lenet med vin og brød og ble 1643 kirkeverge ved Domkirken.

I 1647 eide han 1/2 spann i Kvål (Melhus), 2 øre i Stokkan (Melhus), 1/2 sp i Myrin i Børsa. S.å. betalte han 25 rdl i skatt av Hermanstad flomsag i Melhus, 25 rdl av Losen flomsag i Melhus, 10 rdl av Grøtan bekkesag i Hølonda, 10 rdl av Rogsta bekkesag i Støren, 25 rdl av Vigdals flomsag i Buvika og 10 rdl av Skjelbrei bekkesag på Byneset (mye av dette er kanskje arv etter svigerfaren, som bodde midt i dette området).

Under Logstein gn 93, Frosna (?) for 1669 "Herunder findes en kirsebærhauge taxert til 18 mekl. Til Laugtuns kirche i offuenschr. Landskyld inberegnet, som følger Borgermester Anders Hellekands arffgr. etter fremlagte beuise."

I 1652 ble han borgermester i Trondheim (53 år).

I 1650-årene var han å finne blant dem som drev med sildehandel. Det ble fisket med not, og ofte gikk 2 til 6 sammen om en enkelt not.

I "Trondheims Historie", side 122, står: "Når disse er folk som borgermester Helkand og rådmann Mads Christensen - de betaler sammen i mange år - da er det knapt nok fordi de ikke har råd til å skaffe seg hver sin not om de ønsket det. Helst bør vi oppfatte det hyppige notsamlaget som et uttrykk for forsiktighet med å investere noe større i en så usikker næring. De spredte oppgavene gjør det umulig å fastslå hva som mest brukes, not eller garn. Men det er ikke bare borgere som bruker not.

I de siste årene fisket pågår, 50-årene, er det tydelig at borgernes grep på notfisket er sterkt. Denne tiden er listene ført slik at de to fangsttypene spesifiseres. I 1655-56 betalte trondhjemmerne tiende av notsild 12 ganger. 9 av disse gangene var betaling av Anders Helkands og Mads Christensens not. Også året etter leder borgerne tydelig i betaling av notsild......

.....Også her skjer et skifte - noen få borgere får etterhvert større og større del av fangsten. I det minste betaler de relativt mer og mer. Den fremste er Anders Helkand, tett etter ligger Henrik Sommerschield og Mads Christensen. Helkand kjenner vi litt til. Han er jyde som Caspar Schøller, fra små kår. Han har etterlatt seg noen biografiske notiser, der han forteller at han aldri fikk for 20 skillings verdi av foreldrene.....

 .....Anders Helkand skiller seg altså ikke ut fra de borgerne som ellers kom til makt og midler i byen. Han hadde vært fut som de andre. Derimot eier han ikke mange sager. Han har 4 i drift denne tiden, 3 i Gauldal og 1 i Strinda. Jord eier han heller ikke mye av, å dømme etter jordebøker fra samme tid. Det virker ubetydelig sammenlignet med det de store godseierne i byen hadde. Derimot var han den ivrigste av alle byens menn på sildefeltet, med notfangster som etter hvert stilte alle andre i skyggen......" (alt fra TRONDHEIMS HISTORIE).

I samme historie er forresten avbildet et "Sølvbeger fra 1649 av ukjent trondhjemsgullsmed. Begeret bærer initialene A.I.H.K - K.H.D. som viser at det har tilhørt toller og borgermester i Trondhjem Anders Jensen Helkand d. 1679 (men årstallet er ikke riktig, for det var skiftet etter kona som var dette året, se under) og hustru Karen Hansdatter."

I Festvåg i Vågan fjerding (Lofoten) ble det drevet borgerhandel. Denne gården tilhørte biskopen i Trondheim, og i 1660-årene ga biskopen ombudsmannen i Lofoten tillatelse til at borgeren Anders Hellekande, som hadde borgerleie i Storvågan, kunne ha håseteleie i Festvåg (betrodd hjelpesmann). Da Anders etablerte seg i Storvågan overtok han det gamle skipperleiet som lokale jekteskippere hadde hatt tidligere.

Etter ledningen 1660-62 bodde han i sin gård nr. 136 i Trondheim, hadde 1 tj.pike, 3 tjenere, 6 drenger og 3 kvinnfolk i sin tjeneste og eide flere gårder i byen.

Anders Jenssøn Helkand døde i Trondheim 17.10.1662 (63 1/2 år). Han roses som en gudfryktig og sjelden rettsindig mann, som hadde stor omhu for kirken, fattighuset m.m.

Skiftet etter Anders er datert 8.12.1670 (Overformynderprotokoll nr. 1 for Tr.hj.). Her står følgende barn: Hans, Peder, Anne og Bodel, alle gift. Oppgjøret så slik ut: 5 322 - 2 689 Rd.

Skiftet etter Karen Hansdatter (som døde hos eldste datter Anne), er datert 14.11.1679. Vi får anta at hun døde en tid i forveien, og var da bort-i-mot 88-89 år (overlevde 3 ektemenn). Oppgjør: 1 874 - 1 240 derav 1/4 i brøstfeldig sjøbrygge m. boder, to løkker, to bytomter, reperbane, Selsbakk gård med 13 kuer m.v. og Hellekandseter med fire karussdammer solgt med forkjøpsrett til Henr. Hornemann, gårdparter, portretter (ikke navngitt), intet sølv. Se også PHT 2-6 s. 1 ff og X 2 s. 104.

I skiftet etter Thomas Hamond og hustru Elisabeth Sommerschiell 28.8.1682 er opplyst at sl. Per (Peder) Hellekandes sønn Henrich krevde sin og søskendes farmors arv 39 Rd. Arven er kanskje gårdpart(er) fra skiftet etter mora som ikke er blitt utløst ennå?

Anders's datter Anne ble gift med Niels Pedersøn Schjelderup. Niels var sønn av biskop Peder Schjelderup i Trondheim, og sønnesønn av biskop Jens Pedersøn Schjelderup i Bergen.

I Printz's samling i Riksarkivet finnes våpen for Helkand (samme som for Bendecke): Arm, 1 fra sky holder 1 krone. Våpenet har hjelm uten hjelmtegn.

3. ledd Anne Andersdatter Helkand

Gift med Niels P. Schjelderup. Anne ble, som nevnt over, gift 11. juni 1643 med res. kapellan Niels Pedersøn Schjelderup. Hans fødselsår er ukjent, men han døde i Trondheim 3.10.1652.

Han studerte i Leiden, Amsterdam og Franeken fra 1634 til 1636 og ble res. kap. til Vår Frue kirke i Trondheim fra 1640 (han overtok denne stillingen etter sin bror Jørgen, som ble sogneprest i Skogn). Niels ble her til sin død - han må ha vært bare ca 45 år da han døde.

Da far til Niels var enkemann i tidsrommet 1612-22 og Niels studerte i utlandet så tidlig som i 1634, må mor hans ha vært Anne Nielsdatter, datter av lagmann i Mandal Niels Lauridsen og Randi Holck. Det passer da godt at han ble oppkalt etter sin morfar.

 

+--------------------------+

Byfoged/rådmann i Tønsberg

Ingvar Olsson

+--------------------------+

Lagmann i Tønsbergœ œKirsten Ingvarsdtr.

Jon Jonsson Pakke œ œgift med rådmann/borgermester , d. 8/6 1534 i Tønsberg

+---------------+

gift med Thale œ œOluf Hol(c)k

+----------------+ +------------------------+

Marte Jonsdatterœ Borgermester i Tønsberg

Pakke

Laurits Olufssøn Hol(c)k

d. 25/10 1581 œ œd. 4/9 1587

+--------------------------+

Randi Lauritsdatter Holck, d. 29/5 1597, gift med lagmann i Mandal Niels Lauridsen

+--------------------------+

Anne Nielsdatter, død 1612 - gift i Mandal 1601 med Biskop i Bergen Jens Pedersøn Schjelderup (ca 1510-1582)

biskop i Trondheim Peder Jenssøn Schjelderup (7.9.1571-27.9.1646)

Niels P. Schjelderup gift med Anne A. Helkand

  

Niels og Anne hadde følgende barn:

  • Peder, f. 9.3.1644 - ble prest i Skjerstad og døde der 1713 - gift med Inger Hartvigsdatter i 1672. Hun var født 1651 og datter av sogneprest og prost på Steigen, Hartvig Schøning og Ingeborg Hansdatter Blix. 6 sønner (+ døtre?).
  • Karen, f. 31.3.1645 - gift med mag. Simon Hoff, rektor ved T.hjem Katedralskole.
  • Anna, født 7.5.1647 - gift første gang med Hr. Niels Rossing, sogneprest på Hitra, andre gang med mag. Rasmus Rossing, sogneprest samme sted.
  • Anders , f. 24.4.1648 - student 1665, baccalaureus 1666, døde 1693 som sogneprest til Trondenes. Gift med Anne Hansdatter Nysted (dette er våre aner - se under).
  • Jens, f. 19.7.1650 - student 1666, prest til Hammarøy 1677, hvor han døde 20.5.1706. Han drev også jektebruk, var gift med Marite, etternavnet hennes nevnes ikke i skiftet etter ham 16.11.1716. Hans sønn Nils ble sogneprest samme sted i 1706. Student fra Bergen skole 17.7.1697.
  • Rasmus, f. 3.3.1652 - er oppført både som "Præst i Nordlandene" og som hytteskriver på Røros.

23. oktober 1653 giftet enke Anne A. Helkand Schjelderup seg med Hr. Peder Bredal (etterfølgeren i kallet) - med ham fikk hun følgende barn:

  • Nils f 1654 - ble visepastor til Trondenes og seinere sogneprest i Tromsø tillige prost i Senjen, død 1697,
  • Søfren f 1655,
  • Karen f 1656,
  • Peder f 1657,
  • Boel f 1658 - hun ble gift med rådmann i Trondheim, Jens Randulf, seinere med sogneprest i Leksvik, Anders Ålborg.

4. ledd Anders Nielsen Schjelderup
Sogneprest i Trondenes, gift med Anne Hansdatter Nysted. Anders Nielsen Schjelderup var født i Trondheim 24.4.1648 og døde i Trondenes i 1692(93). Student 1665 og baccalaureus 1666. 2/9 1670 fikk han bestalling som "fjerde lektiehører" ved skolen i Trondheim (Latinskolen) - men denne datoen lurer jeg litt på, se under.

For den 13/1 1670 ble han visepastor til Trondenes, og det er opplyst at han da var øverste hører ved Latinskolen i Trondheim. 

I 1672 ble han ordinert til visepastor til Tromsø, men 5.3.1679 utnevnt til Warbergs etterfølger som sogneprest til Trondenes (om slekten Warberg, se NST XIV).

Prestene på denne tiden var nærmest moralsk forpliktet til å gifte seg med en eventuell enke etter forgjengeren, og Anders var ikke noe unntak, han giftet seg med enken Anne Hansdatter Nysted fra Danmark, datter av borger i Nysted, Hans Nysted og Mette Andersdatter Bredal, som var en søster av den kjente biskopen i Trondheim, Erik Bredal, som i 1658 flyktet til Trondenes under svenskenes okkupasjon av byen.

En bror av Anne, Oluf Hansen Nysted, kom også nordover og ble handelsborger på Liland i Ofoten. I Narvik's Historie b. 1, side 97 står: "Også Ofoten hadde enkelte lokale diktere. Blant dem var handelsborger Oluf Hansen Nysted, død på Liland i 1679, som beundret og kappdiktet med selveste Petter Dass. Han hadde antakelig studert en tid før han slo seg på handelen."

Anne ble med tiden enke etter to sogneprester til Trondenes, hadde barn med dem begge, og ble stammor for to tallrike slekter nordpå. Eldste sønn, Hans Warberg, ble gift med en prestedatter i Ofoten og bosatte seg på Tjelle, gift 2. gang med enken Margrethe Hansdtr. Ravn, f. 1691 på Røkenes, død 1772, som først var gift med Anfinn Røgh på Sommersel i Hamarøy, død 30.4.1734. Datteren Mette Warberg og de tre barna fra 2. ekteskap, fulgte moren til Tovik, som hun som enke fikk overta landskyld- og skattefritt. Mette Warberg ble gift med Anders Pedersen Harr fra Haukebø.

Det ser ut til at presteenken hadde det trangt økonomisk. I 1708 avsto hun 3/4 av Tovik til Asmus Wessel Rosenfeldt. I 1695 bodde hun hos sin svoger Jens Schjelderup i Hamarøy, i 1701 i Tovik.

Slekten til Anne Hansdatter NYSTED:

Munk i Sortebrødreklosteret i Vejle NIELS BREDAL fra 1526 sogneprest i Vindinge, død 1578

Sogneprest til Vindinge œ œLensmann på Tranekjærœ œVIBEKE GYLDENSTJERNE œ

œ RASMUS NIELSEN BREDAL œ œNIELS FRIIS til œ œ œ

œ Død 20.8.1602, 5 sønner somœ œHesselager død 1610 œ +---------------------+ ?????????????????????????????????

œ alle ble prester i D.mark œ +---------------------+ œ

+----------------------------+ œ œ

œ ? +---------------------------+

+--------------------------------+ +---------------------+

œ Prost i Nørre Herred œ œANNE NIELSDTR. FRIIS œ

œ ANDERS RASMUSSEN BREDAL œ œdød 6. juli 1623 œ

œ født 1578, død 17.2.1630 œ +---------------------+

œ Anders ble regnet som en av de œ œ

œ danske poeter. œ œ

œ Minst 3 sønner som ble prester,œ œ

œ Erik B. ble biskop i Trondheim œ œ

+--------------------------------+ œ

+---------------------------------+

+----------------------------+

œ METTE ANDERSDATTER BREDAL œ

œ gift med borger i Nysted œ

œ HANS NYSTED œ

+----------------------------+

+---------------------------------------------+

œ ANNE HANSDATTER NYSTED/WARBERG/SCHJELDERUP œ

œ ..osv... œ

+---------------------------------------------+

Anne Nysted døde i 1711. Hun ble begravd under koret i Trondeneskirken - foran høyalteret. Ved hennes side sto en kiste med to lik. Kanskje var det hennes to menn? Kisten hennes hadde initialene AHDN og innskriften: "Jesus Christ er mit Liv".

Anders og Anne hadde 3 barn,

  • Rasmus,
  • Niels og
  • Anne Katrine,

som giftet seg inn i Ravnslekten på Røkenes. Niels er vår forfar.

Når det gjelder Holk i Tønsberg, så har jeg dette (det er forresten mange versjoner på Internett):

 

Han (Schjelderup) var gift 1. (1601 i Mandal) med Anne Nielsdatter (død 1612), datter av lagmann Niels Lauridsen og Randi Holck.

2. (1622) med Gidske Lange fra Flensborg (død 1640), datter av borgermester i Flensborg, Herman Lange. Da hans første hustru (Anne) var mor til nedenfor nevnte Niels Pedersøn Schjelderup, res. kap. til Vår Frue Kirke i Trondhjem, vil jeg ta med følgende om hennes slekt: Hennes mor, Randi Holk, var datter av borgermester i Tønsberg,

Lauritz Holk (død 4.9.1587) og Marthe Jonsdatter Pakke (død 25.10.1581).Marthe var datter av lagmann i Viken Jon Pakke og hustru Thale Paalsdatter.

Borgermester Lauritz Holk var sønn av borgermester samme sted Oluf Holk og Kirsten Ingvarsdatter.

Kirsten var formodentlig datter av byfoged, senere rådmann i Tønsberg Ingvar Olsson (1507-25).

Lauritz (Laurens, Lars) Holck nevnes 18. des. 1551 og senere som første borgermester. Han levde helt til den 4. sept. 1587. Deres sønn Oluf Holck (d. 1606) ble lagmann i Fredrikstad. Det skal finnes opplysninger om Laurents Holck og Holck-familien for øvrig i "Samlinger til det norske Folks Sprog og Historie IV", og P.T. I, side 151-52.

Jon Jonsson Pakke kunngjør 2. mars 1507, sammen med byfogden og en rådmann, salget av Nordre Gautegård og kalles da lagmann (DN IV, 1047). 3. april 1508 utsteder han sammen med rikets kansler Jon Paulsson og 17 andre geistlige og lagmenn, deriblant lagmennene i Oslo, Borgarsyssel og Viken, etter oppfordring av den utvalgte kong Christian II, vidisse av riksrådets skrivelse til almuen i Skiensyssel av 3. juli 1449 angående Christian I`s arverett til Norge (DN III, 1043). Han kalles her Jon Packe , eller oftest Jonsson.

22. mai 1511 pansatte Knut Knutsson (Båt) til Morlanda 4 gårder i Bergs sogn på Brunlanes til ham for et lån på 150 mark i danske penger (DN II, 1039).

3. august 1515 har den samme Knut Knutsson atter lånt 150 mark danske penger av lagmannen og pantsatte herfor 3 gårder i Borgsyssel (DN II, 1052).

Disse gårdene fikk lagmannen seinere (3. juni 1520) overdratt av kongen til "evig eiendom" mot å gi et forgylt sølvbeger og 100 marks verd i vederlag (DN II, 1066).Han eide (i Brunlanes): Anvik Nedre, 2 Eidstengårder, Holjum Nordre og Dolven Vestre.

Om Jon Jonssons virksomhet som lagmann har vi også en rekke diplomer, se Tønsbergs Historie. Han forretter lagmannstjeneste ennu i 1533, se DN XI, 593 og I, 1082, men er da en gammel mann og melder i brev til erkebiskop Olav Engebrektsson av 25. juli 1533 at han på grunn av alder og sykdom ikke kan komme til herredagen i Bud i Romsdalen (DN X, 659).

Knapt et år etter, den 8. juni 1534 døde han (Norges Gamle Love IV, side 427, 430).

Han er visstnok identisk med den Jon Jonsson som i 1480- og 1490- årene nevnes som rådmann i Tønsberg (DN XI, 253), og regnedes visstnok til lavadelen.

Hans hustru var Tale Pålsdatter,som i årene 1535-40 lå i prosess med sine slektninger om arven etter sin morfar Amund Bårdsson (DN XII, 598). "Lagmanden i Tønsberg dømmer i Sag mellem Eivind Eivindssøn paa Thale Paalsdatter, Lagmand Jon Pakkes Hustrues, Vegne paa den ene side samt Nils og Baard Aslaksønner paa den anden angaaende Arven efter hendes Morfader Amund Baardssøn, dennes Broder Aslak (Nils`s og Baard`s Fader) samt handes Morbroder Baard Amundssøn, ca 1535-40." Hun synes å ha arvet sin manns sikkert betydelige formue.

20. september 1539 skjøter hun til hr. Truid Ulfstand for 400 mark danske det jordegods i Borgesyssel og på Vestfold som hun og hennes mann hadde fått i brukelig pant av hr. Knut Knutsson og derpå hadde kjøpt av kronen (DN II, 1130).

Hun giftet seg senere med Søfren Jensen Ros, som ble borgermester i Skien (NGL IV, s. 653, note 1).

Lagmann Jon Jonssons hus nevnes 1514, det har sannsynligvis ligget i den sydlige del av byen eller på Gunnarsbø, da lagmannen hadde sin båt liggende ute ved Stensarmen (DN VIII, 481).

Hustru Tales stue (stuffue) nevnes i et diplom av 7. mars 1543 (DN IV, 1120). Tale var på den tiden enke, og gården har rimeligvis tilhørt hennes første mann, Jon Pakke.

Deres datter, Marte Jonsdatter Pakke, ble gift med borgermester i Tønsberg, Laurids Olufssøn Holck.

Far til Anne var som sagt Niels Lauritzen, var borgermester i Tønsberg fra 1585 til 1599, da han ble lagmann på Agdesiden og tok opphold på Holme i Mandal; han fungerte som lagmann her ennå i 1604, men nevnes i 1607 som avgått. Han må da ha vært noe til års, men levde ennå i 1613, formentlig i Tønsberg, hvor han eide egen gård. Han var borgermester ennå i 1598 da kong Christian IV med følge under sitt opphold i Tønsberg 25. juli tok inn i hans gård på Storgata. I sin borgermestertid eide han minst ett skip som han i 1597 solgte til Danmark. Hans bror Jørgen Lauritzen var lagmann i Tønsberg i årene 1581-97 og døde i jan. 1600. To av sønnene hans var borgermestre i Tønsberg (Iver Nielssøn og Lauritz Nielssøn).

 

Slekten til RANDI HOL(C)K

 +--------------------------+

œByfoged/rådmann i Tønsbergœ

œIngvar Olsson œ

+--------------------------+

+------------------+ +-----------------------------+

œLagmann i Tønsbergœ œKirsten Ingvarsdtr. œ

œJon Jonsson Pakke œ œgift med rådmann/borgermesterœ

œd. 8/6 1534 œ œi Tønsberg +---------------+

œgift med Thale œ œOluf Hol(c)k œ

+------------------+ +-------------+

œ œ

+----------------+ +------------------------+

œMarte Jonsdatterœ œBorgermester i Tønsberg œ

œPakke œ œLaurits Olufssøn Hol(c)kœ

œd. 25/10 1581 œ œd. 4/9 1587+------------+

+----------------+ +-----------+

+-------------------------+

œ

+--------------------------+

œRandi Lauritsdatter Holck œ

œd. 29/5 1597 œ

œgift med lagmann i Mandal œ

œNiels Lauridsen +---------+

+----------------+

œ

+--------------------------+

œAnne Nielsdatter, død 1612œ

œgift i Mandal 1601 med œ

+--------------------------œ

œbiskop i Trondheim œ

œPeder Jenssøn Schjelderup +

œ(7.9.1571-27.9.1646) œ

+--------------------------+

+--------------------------+

œNiels P. Schjelderup gift œ

œmed Anne A. Helkand +-----+

+--------------------+

 

Gå til aneliste/Go to Ancestor List

BytteBytte
     

Siste endring: 10-Sep-2007
Kontakt Webmaster dersom du finner feil eller mangler