Daniel Rasmussen og Riborg Danielsdatters tilknytning til Hveding- og Skanke-slektene

Opplysningene nedenfor er hentet fra  Bjørn Markhus' slektshistorie, oversendt pr e-mail til Carsten Berg 2. desember 1997. Deler av teksten fra Markhus er innarbeidet i Hveding-slekten, der noen av artiklene er blitt utvidet og omarbeidet iforhold til Hvedingboken fra 1944.

1. ledd Daniel Rasmussen
Født ca 1575, gift med Maren Jensdatter Skunck, f. 1582, (datter av Jens Pedersson og Gullog Mogensdatter ) d. 1644. Daniel døde 1638. Første gang jeg har registrert Daniel Rasmussen nevnt i gamle dokumenter, er i forbindelse med en odelssak om gården Åkereng i Jemtland. Daniel var på den tiden fogd i Jemtland, men i denne saken opptrådte han på vegne av en av odelseierne, Mogens Lauritsen Blix, pastor ved domkirken i Trondhjem. Tilstede var også andre odelseiere, Jørgen og Jens Jensson  samt Susanna og Maren Jensdatter av Skunckslekten (ikke den samme som Daniel var gift med).

Neste gang Daniel Rasmussen omtales, er i et brev datert 27.04.1626.  I brevet ble det anmodet om at Daniel Rasmussen, fordum fogd i Jemtland, måtte få bevilgning om å være "skat- og tyngefri" i Trondhjem, da han var blitt avsatt som fogd alene av den årsak at Hs.Kgl.Maj. hadde forordnet en annen dit, og at han nu var en tilårskommen mann.  Antagelig ble han født omkring 1570.  Befalingsmann over Trondhjems len, Tage Thott, berettet at Daniel hadde "sig vel udi sin Bestilling forholdet" og at Daniels anmodning måtte innvilges. Avgjørelsen ble at Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jemteland maa bekomme fri For dringskab der paa Landet at omreise sin Restants at indkræve.

Mens Daniel Rasmussen var fogd i Jemtland, bygslet han i 1622 Anders Pederssons (Skanke) gård i Skede med 4 tønner utsæd i Hackås. Han bygslet også Jørgen Olsens ødegård Bude som "forne Gundhild ænka påbebott". Hans våpen var et bumerke i et skjold.

I skifteprotokollen for Trondhjem, fremgår det at skifte etter Daniel Rasmussen som da var død, ble avholdt 29.11.1638. De gjenlevende var enken Maren Jensdatter med fire sønner og fire døtre. Boets netto var 1800 Rd.

Arent Joensen gullsmed formynder for Rasmus og Hans, Søren Bundsen formynder for Jens og Christopher, hr. Michel Andersen formynder for Riborg og Anne, Mads Christensen formynder for Karen.

Gjengivelse av brevene angående Daniel Rasmussøn's avsettelse som fogd i Jemtland:

"Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t.  Vider, at eftersom en Mand der udi eders Len, ved Navn Daniel Rasmussøn, os underdanigst supplicando haver ladet andrage, hvorledes han en Tid lang der udi eders Len skal have tjent for Foged, og han nu paa sin Alderdom intet skal have sig med at kunne underholde, med underdanigst Begjering, han en Gaard der udi eders Len, kaldes Halsæt, udi Strinde Fogderi, liggendes, maatte bekomme; da ere vi naadigst tilfreds, at han forne Gaard maa bekomme, saafremt han Bonden, som den nu besidder, godvilligen, den at afstaa kan bevilge, og at det i hans eget Kaar staar, skulle I herom Bonden forstendige, paa det han imod sin Villie ikke skal lade sig overtale, og I hannem da en anden Gaard efter sit Nøie foruden nogen Forurettelse igjen forskaffer, og forne Daniel Rasmussøn ogsaa til nogen Tjeneste der udi Byen eller Lenet, eftersom I Hannem dygtig eragter, beforderlig er. Cum claus. consv. Koldinghuus 23 Marts 1626.  T. IV. 529. Afskr. VII. 758."

"Daniel Rasmussøn fik Bevilling at være skat-og tyngefri i Throndhjem. C.V.G.a.v., at eftersom Daniel Rasmussøn, fordum Foged i Jæmteland, underdanigst os haver ladet berette, sig med forne sit Fogderi at være afsat alene af den Aarsag, at høistbete, Hs. Kgl. Maj. en anden did forordnet haver, og ellers af os elskelige Tage Thott til Egede, Befalingsmand over Throndhjems Len, berettes, at han sig vel udi sin Bestilling skal have forholdet, da have vi af vor synderlig Gunst og Naade naadigst undt, bevilget og tilladt og (nu) med dette vort aabne Brev unde, bevilge og tillade, at forne Daniel Rasmussøn maa være fri for al borgerlig Skat og Tynge udi Throndhjem, som han nu bosiddendes er, indtil han til nogen anden Bestilling kan befordres, dog at han eller hans Hustru ingen synderlig borgerlig Handel eller Næring skal foretage at bruge, saafremt han denne vores naadigste Benaadning ikke vil have forbrudt. Cum inhib. sol. Kjøbenhavn 27 April 1626. R. IV. 366. Afskr. VII. 172. (Conc. i Rigsarkivet)."

 "Tage Thott fik Brev, Daniel Rasmussøn anrørendes. C.V.V.G.t.  Vider, at vi naadigst haver bevilget Daniel Rasmussøn, fordum Foged paa Jæmteland, at maa bekomme fri Fordringskab der paa Landet at omreise sin Restans at indkræve. Kjøbenhavn 27 April 1626.  T. IV. Afskr. VII. 770.
 

• Barn:
  i       Riborg Danielsdtr.
  ii      Rasmus Danielsen
  iii     Hans Danielsen
  iv      Jens Danielsen g. Ermegaard Brughmann, d. 1679
  v       Christopher Danielsen g. Karen Nilsdtr. Balg
  vi      Anne Danielsdtr. g. Jens Mogensen Herdal, d. 1661
  vii     Karen Danielsdtr. g. Fredrik von Offenberg
  viii    Dorthea Danielsdtr. f. 1617, d. 1666

2. ledd Riborg Danielsdatter 

Gift 1. gang med Jens Christensen Hveding , d. 1661, 2. gang med Nils Mortensen . Begge ektemennene er blitt aner i denne slektshistorien.

En  hypotese er at Hveding-ætten skal være av dansk opprinnelse, men Hveding-ætten kan ikke vise til noen bevis på at det er tilfelle. Det er kun navnelikheten med danske adelsætter en har å holde seg til.

Jens Christensen Hveding er den første vi kjenner med navnet Hveding i vår familie.  Han bodde på gården Skotnes i Buksnes herred i Lofoten.  Han var fut i Lofoten og Vesterålen fra 1647 til 1671 da han døde. I et dokument til almuen kaller han seg "Melcior Oldelands foged og kongelig norsk fogd".  Oldeland til Uggerslev var rentemester i Lofoten fra 1642.  I tillegg til å drive inn skatten hadde Jens justis- og politiembede.

Vi vet ikke når Jens ble født.  Han ble gift med Riborg Danielsdatter, søster til Christoffer Danielsen som ble sogneprest i Sunndal i 1688.  Hennes foreldre var Daniel Rasmussen og Maren Jensdatter. Daniel var borgermester i Trondhjem. Før det hadde han vært fogd i Jemtland.

Barn med Jens Christensen Hveding:

• i       Christen Jensen f. 1640.

3. ledd Christen Jensen Hveding

Christen Jensen Hveding f. 1640, g. Ellen Hartvigsdtr., f. ca 1665, (datter av Hartvig Arnesen Schøning og Ingeborg Hansdtr. Blix). Christen døde 1696.  Christen Jensen Hveding, en av våre forfedre, ble født på Skotnes i Lofoten, antagelig omkring 1640.Han ble sorenskriver i Øst-Finnmark.  Senere ble han sorenskriver i Salten.  Han bodde på gården Sommarsel på Hammarøy.

Sorenskriver Hveding levde i heksebrenningstiden, og som andre dommere fikk også han med disse sakene å gjøre. En sak som han ble husket lenge for, var om Nille Jensdatter på gården Skålvoll i Steigen. Hun var i 16/17 års alderen, foreldreløs og tilsto at hun hadde født et levende barn, som hun tok livet av i fortvilelse, da hun ikke visste hvordan hun skulle greie å oppfostre det. Folk fikk det til at det spøkte på gården der Nille tjente etter denne hendelsen.

Nille ble utpekt som heksa. Da prosten i Steigen vitnet i samme retning, dømte sorenskriveren henne til døden ved brenning. I en beretning om Petter Dass, står det at han snakket med henne før hun ble henrettet, og at hun ba ham påvirke sorenskriveren til å omgjøre dommen. Petter Dass kunne ikke gjøre noe med denne saken. Amtmannen var den som kunne gjøre noe med dette. Dommen kunne ankes inn for kongen, men ingenting ble gjort. Senere fikk amtmannen en skrape av kongen for at dette ikke ble gjort, men da var det for sent. Det går fremdeles sagn om denne dommen, og Petter Dass tok hendelsen inn i sin diktning.

Sorenskriver Hveding hadde i tillegg til sine embedsinntekter, også inntekter fra fiske og handel, og må ha vært en velstående mann. Han var gift to ganger. Første gang med Anne Bendikta Jakobsdatter. Hennes foreldre var nordlandshandler Jakob Jensen, Skrova i Vågan, og Maren Storm. I dette ekteskapet var det 4 barn: 

• Maren
• Riborg
• ytterligere en datter og
• Jens

Hans 1. kone Anne Bendikta døde 21. januar 1691.

Andre gangen ble han gift med Ellen Hartvigsdatter. Hennes foreldre var Hartvig Arneson , sogneprest i Steigen, og Ingeborg Blix. De fikk 2 barn: Hartvig og Anne Bendikte. Etter at Christen døde, giftet Ellen seg med "herr Mads" (Mats Homle), sogneprest til Ofoten. De fikk ingen barn.

Barn:

• i       Anna Bendicta Hveding f. ca 1692, g. Jochum Leth.  Anna døde 1720.
  ii      Hartvig Christensen f. 1694.
   

Gå til aneliste/Go to Ancestor List