Burchard-slekten i ØksnesStoffet til dette avsnittet er hentet fra Johan I. Borgos' bok "Gård og Slekt i Øksnes", Bind III, utgitt av Øksnes Historielag i 1997, hvor vi har plukket frem de avsnittene som omfatter Burchardslekten. Utdragene er gjengitt på www.winnem.com med tillatelse fra Øksnes kommune.
Se anelisten for koblinger til nålevende familie.
Redigert av Steinar Winnem, februar 2002
Gnr. 56 - Gullvika
Gården
Matrikkelgården Gullvika dekker hele vestsiden av Steinlandsfjorden, fra fjellet Hornet og til innenfor fjordbotnen. Vi finner første gang navnet på gården i dokumenter fra rundt 1600, og da er navnet skrevet omtrent som i dag - Gullvigen.Det første leddet kan være mannsnavnet Gulle, men det kan også være et "honnør-ord", for gården er frodig sammenlignet med stenrabbene på andre siden av fjorden. En tredje mulighet er at det samiske ordet for fisk, "guolle", har gitt gården navn. Det har bodd mye samer i Gullvika, men mest i den innerste delen, det som i dag kalles Tua. Dette navner er knyttet til en markert tueformet haug der.
Bosetningen
Skattelisten fra 1567 nevner ikke oppsittere i Gullvika. Langt mindre gårder med mye knappere ressurser var bebodd på den tiden, men Gullvika hadde problemer med å holde på bosetningen også på 1600-tallet, så den kan ha ligget øde.I 1610 satt Nils Mikkelsen og kona med hele gården, men sto seg ikke bedre enn gjennomsnittet. Kanskje ble bygslingsavgiftene på en så stor gård i tyngste laget, vanligvis bygslet et fiskerbondepar bare halvparten så mye jord.
Allerede før 1700 hadde Gullvika en tid to leilendinger som delte gården mellom seg, Innerjorda (løpenr. 93) og Ytterjorda (løpenr. 94). Først på 1700-tallet lå den ene delen øde, trolig den som senere ble kalt Ytterjorda.
Senere ble også Tua (løpenr. 95) fradelt.
Midt på 1800-tallet ble bruksdelingen i Gullvika fastere, og kildene gir sikre opplysninger om hvor hvert par bodde. Innerjorda ble delt i to bruk, Gullvik indre og Vik. Den første fikk bruksnummer 1, mens Vik og den gamle Ytterjorda ble slått sammen til bruksnummer 2. Tua fikk det neste bruksnummeret.
Bosettingen i Gullvika ble i mange tiår dominert av Hveding-slekten.
Ingeberg Hveding og Ida Burkhart fikk skjøte på gården i 1921. Noen år senere forpaktet de den til sønnene Berge og Bernhard. Etter at Ingeberg døde, solgte Ida gården til datteren Tyra Ruth Hveding, som var gift med Julius Anton Sigurd Knutsen. Tyra og Julius flyttet noen år senere til Sommarøya da bosetningen i Gullvika gikk mot slutten.
Ingeberg Hveding hadde en søster, Petra Marsilla Sofie Hveding, som giftet seg med broren til Ida, Ludvik Martin Burkhart. De bodde først i Gullvika, men etter tre år flyttet de til Finnjorda i Romsetfjorden (se nedenfor).
Øyjorda (br. nr. 7) og Øyjord ytre (br. nr. 8)
Navnet Øyjorda kan komme av Ødejorda. I så fall har stedet hatt bosetning langt bak i tiden.
Ingeberg Leonard Høiberg Hveding og Ida Sofie Burkhart fikk skjøtet på halve eiendommen i 1908 og resten noe senere. Ida kom fra Vågan i Nordland, og hennes bror Ludvik var gift med ei søster til Ingeberg (se nedenfor).
I 1916 ble bruksnummer 9, Elvestrand, utskilt fra Øyjorda. På denne tiden hadde gården Gullvik bosetninger fra Hornet ytterst i fjorden til Tua. På denne strekningen hadde nok Øyjorda de magreste ressursene, og det preget økonomien der, ikke minst i mellonkrigstiden.
Ingeberg og Ida hadde tolv barn, og med ett unntak nådde de voksen alder. Som på alle slike småbruk ble løsningen den samme: De fleste måtte flytte ut.
Ingeberg Leonard Høiberg Hveding, født 1878 i Gullvika og Ida Sofie Burkhart, født 1876 i Vågan, Nordland hadde 12 barn:
- 1. Klara, født 1897 i Gullvika, død 1981. Flyttet til Narvik og ble gift med
- Gerhard Aarfloth.
- 2. Bjarne Marinius, født 1899, død 1903.
- 3. Magnus Arneberg, født 1901, død 1970. Flyttet til USA.
- 4. Borghild Marie, født 1903. Flyttet til Oslo.
- 5. Egil Berg, født 1905, død 1929. Flyttet til Canada.
- 6. Hilda Bergitte, født 1907. Gift med Norvald Leonard Albert Larsen.
- 7. Inga Sofie, født 1908, død 1977. Flyttet til Sortland. Gift med Karl
- Kristian Gullvik.
- 8. Berge Viktor Bernhard, født 1910, død 1981.
- 9. Bernhard Ludvik Eyvind, født 1912. Flyttet til Hadsel.
- 10. Margit, født 1914. Flyttet til Oslo.
- 11. Reidholt Sigfred, født 1916, død 1981. Flyttet til Oslo.
- 12. Tura Ruth, født 1919, død 1996. Gift med Julius Anton Sigurd Knutsen.
Gnr. 53 - Prestfjord (Finnjorda)
Gården
Gården ligger innerst i Romsetfjorden i Øksnes kommune i Nordland. Den ligger på østsiden av fjorbotnen.Navnet Finnjorda blei vanlig etter at gården fikk samisk bosetning, trolig sist på 1600-tallet.
Navnet Prestfjord har to mulige forklaringer:
Prestene i Øksnes måtte ta veien inn denne fjorden når de skulle til hovedkirka i Hadsel, det kan ha gitt fjorden og dermed gården navnet. Men vi vet også at prestene på Øksnes brukte gårdene i fjorden som inntektsgrunnlag, ikke minst Romset og Naversbora.
Bosetningen
Det er usikkert om det bodde folk på Finnjorda i middelalderen. Den må imidlertid ha hatt bosetning på 1500-tallet, trolig norsk siden den fikk plass i matrikkelen med eget gårdsnavn. Denne bosetninga var trolig nokså kortvarig. I 1723 sies det at gården har ligget øde i åtti år, men det nevnes likevel ikke skatteytere der på 1600-tallet.Når 1723-matrikkelen sier at gården lå øde, mente man sikkert at ingen hadde bygslet gården. Et manntall fra 1701 viser imidlertid at det bodde folk der da. Det var folk som på den tiden ikke fikk bygslet jord, nemlig samer. Hvor tidlig de kom dit, vet vi ikke.
I likhet med nabogården Kavåsen ser det ut som om finnjorda lå folketom midt på 1700-tallet. Vi må likevel regne med at ressursene der ble brukt fra nabogårder, kanskje Frøskeland.
Da bosetninga tok seg opp rundt 1780, finner vi på nytt samiske familier der, ett eller to par i gangen. Den første norske leilendingen kom i 1854, og kort etter var de samiske familiene bort fra gården. Blant nordmennene var det flere innflyttere fra Vestlandet, det var et vanlig mønster inne i fjordene.
Mot slutten av 1800-tallet økte folketallet raskt. Det skyldes innflytting fra Kvæfjorden, og Finnjorda nådde sitt høyeste folketall i årene fra 1910.
Utover 1900-tallet ble gården stadig mindre attraktiv som bosted.
Jordbruksarealene var begrenset, det kom aldri skikkelig vei dit, og folk ville heller bosette seg i Kavåsen, som hadde det Finnjorda manglet. Etter krigen ble gården avfolket.
Gårdshistorie
Vi vet ikke når Prestfjord fikk samisk bosetning, men det må ha vært tidlig, for navnet Finnjorda var i bruk allerede på 1700-tallet. Kildetausheten skyldes at samene ikke bygslet jord på denne tiden, derfor nevner ikke jordbøker og skattelister dem.Det første paret kildene nevner, er Nils Torsen og kona. De bodde der i 1701, men flyttet til Frøskeland få år etter.
I 1888 ble gården delt opp i to bruk, Åsgård (br. nr. 1) og Mehus (br. nr. 2). Ludvik Martin Burkhart og Petra Marsilla Sofie Hveding kjøpte gårdparten da de flyttet dit fra Gullvika (g. nr. 56) i 1902. Nå lysnet økonomien etterhvert for de fleste, og pantelånene ble lettere å bære.
Men om tidene letnet, så hjalp ikke det mot ulykker. Fjerde januar 1912 omkom Ludvik sammen med fire andre ved Gåsøya utenfor Skogsøye, og Petra satt igjen med sju ukonfirmerte barn, den yngste bare et halvt år gammel.
Petra bodde på Finnjorda til hun døde i 1928, og giftet seg ikke på nytt. Hun solgte en del av gården (Kjeipen, br. nr. 4) til Ø. Johannestad, i 1916.
Da Petra døde, gikk skjøtet på gården til sønnene Trygve og Erling, men i 1931 kjøpte Sigrid Kristine Burkhart og Gunvall Magne Berg Hansen eiendommen. Sigrid døde i 1942, og Gunvall giftet seg tre år senere.
Ludvik Martin Burkhart født 1874 i Vågan, Nordland, og Petra Marsilla Sofie Hveding, født 1875 på gården Gullvika i Øksnes kommune hadde 7 barn:
- 1. Margit Therese, født 1898 i Gullvika. Flyttet til Narvik.
- 2. Erling Kristian, født 7.7.1900 i Gullvika. Flyttet til Narvik. Gift med Hilda Olsen. Arbeidet på "Bolaget" og drev bilverksted sammen med sin bror Trygve på Framnes.
- 3. Reidar Berg, født 1902. Flyttet til Narvik hvor han var drosjeeier.
- 4. Gunhild Birgitte, født 1904, død 1991. Gift på Sortland med Asbjørn Aune.
- 5. Sigrid Kristine, født 1907, død 1942. Gift med Gunvall M. Hansen.
- 6. Trygve Julius Harder, født 1908. Flyttet til Narvik hvor han drev bilverksted.
- 7. Hjørdis Sofie Wedding, født 1911. Flyttet til Narvik.
Gå til aneliste/Go to Ancestor List
