Rambergslekten Berg fra Flakstad

Ramberg i Lofoten. © Lofotkort, Per H. Kirkesæther, 8380 Ramberg. Gjengitt med tillatelse fra fotografen. Per H. Kirkesæther er etterkommer etter 2. ledd Tobias Berg og hans datter Oline.

Genealogen Joh. G. Reppe satt i tysk krigsfangenskap sammen med min farfar Erling Berg, som døde allerede i 1948. Et par år senere gav Reppe det lille heftet "Rambergslekten Berg" til min farmor, og dette heftet var grunnlaget jeg startet med da jeg fikk interesse for slektsforskning i 1980. I det som følger nedenfor er det ennå deler igjen av Reppes gode arbeid, men noe er korrigert og mye er kommet til. Beretninger omkring Erling Michael Bergs krigsopplevelser m.m. kommer fra Einar H. Berg, og annet er samlet av undertegnede fra diverse bidragsytere og primær-/sekundærkilder.

Første gang publisert på internett september 1997
Oppdatert 25november8

Utsikt mot nord med midnattssolen, fra stranden på Ramberg. Foto: Tore Lennertsen.

Tobias Berg, f 1813 (Foto:Via Tore Berg, avfotografert på Ramberg, Flakstad i Lofoten) Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image.

Tobias Johan Berg Torstensen ble født 4. juli 1813 på Ramberg, og døpt 18. juli 1813 i Flakstad kirke, døpenavn er innført som Tobias Johan Berg. Hans faddere var: styrmann Ole Pedersen, Johannes Giertsen, Johannes Hemingsen, Jomfru Maren Hansen og Pernille, Cornelius Corneliussens hustru.(Kilde til opplysninger om dåpen: kirkeboken for Flakstad 1792-1820, sitert av Einar B. Benjaminsen juni 2002. Hans 4 x tippoldefar var Johannes Hemingsen, en av Tobias Johan Bergs faddere).Tobias Berg Torstensen ble konfirmert 1831 som nr. 1, særdeles begavet. Han var da fostersønn hos Clas Pedersen, Krystad. Clas Pedersen var onkel av Tobias Bergs kone Birgitte Christine Olsdatter Hagen, og vi må tro at Hagen-familien har tatt til seg gutten etter at faren druknet sammen med Peder Olsen Hagen - Clas Pedersens far - i 1818. Lensmann Torsten Iversens bo var fallit da de ble sluttet sommeren 1819, og vi kan anta at det har vært vanskelig for moren Ingeborg Severine Sandberg å klare seg videre uten hjelp. Tobias Berg Torstensen eide gården Øverjord på Ramberg, Løpenr. 142 av skyld 1. wog, og var etter datidens forhold storbonde der. Etter alt å dømme må denne gården ha kommet inn i slekten via Tobias' kone Birgitte Christine - hans fosterfars niese, og det er også å tro at dette er samme jord som Birgittes far fikk gjennom sitt 1. ekteskap med den 30 år eldre enken Lisbet Steensdatter på Ramberg i 1801 - se Hagen-slekten. Dette stemmer også overens med en overlevert beretning i Berg-slekten om at jord skal ha kommet til familien gjennom ekteskap med en langt eldre kvinne; en historie som ikke gjengis av Joh. G. Reppe i "Rambergslekten Berg", men som min far Einar Berg har fortalt uavhengig av dette.Tobias Berg Torstensen var høvedsmann på egen båt med leiekarer, og deltok en del i det kommunale liv i sin fødebygd. Ofte nevnes han i offentlige protokoller og dokumenter som Tobias Berg. Død 4. mars 1870 av hjerteslag, begravet 8. mai samme år på Flakstad kirkegård. Skifte etter ham sluttet 27. mars 1873. Boets midler 777 spesiedaler, 2 skilling.Gift 1838 i Flakstad kirke med Birgitte Christine Olsdatter Hagen, født 8. februar 1818 på Ramberg i Flakstad, døpt 8. mars samme år, konfirmert 1. søndag i advent 1833, død 1893 som kårenke på Ramberg.Tobias Berg og Birgitte Hagen hadde ni barn*:

Michael Hagen Tobiassen Berg (Foto: Hilfling Rasmussen, Trondheim)Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image.

Til høyre: Herman Berg og Borghild Sommer med sine fem voksne barn. Fra venstre Odd, Solveig, Erna, Erling og Åse. (Foto: Fra Einar Berg) Klikk på bildet for større utgave/Click on the picture for larger image.

Erling Michael Berg. Se også familiebilde av ham, Asbjørg Berg og eldste sønn Einar, og foto av Erling Berg som «julemann« i Trondheim på 1930-tallet. Bildet er fra Adresseavisens konkurranse, der folk som gjenkjente dagens julemann fra avisen kunne vinne en premie når de så ham på gaten. (Alle fotografier: Fra Einar Berg)

Fra lykkeligere dager: Egenprodusert reklame fra butikkvinduet i forretningen i Trondheim på 1930-tallet - med seg selv som nysende modell!

Hvilket hjemmefrontsarbeid var Erling Berg involvert i?
Å spore opp begivenheter som ligger mer enn seksti år tilbake i tid er en ufordring, uansett hva det gjelder. Når det i tillegg dreier seg om aktiviteter som var tildekket og tåkelagt - også for de som selv var involvert - er utfordringen desto større.

Einar Berg kan berette følgende om hva han vet om farens oppgaver: Under aksjonene mot norske jøder i 1942, ble Erling Berg en nøkkelperson i arbeidet med å få så mange av disse som mulig ut av Trondheim. Mange jøder lå i dekning i hjemmet deres i Paul Fjermstadsvei 1 før de ble fraktet mot Sverige. Han var også personlig til stede i møter som motstandsbevegelsen arrangerte i Den norske Legasjon i Stockholm, han var XU-agent, og på ukjent nivå var han med i ledelsen av Siv.org i Trøndelag. Ut fra den kjennskap Einar Berg har til saken fra det faren fortalte etter krigen, synes det klart at han samarbeidet i alle fall med Olav Karlgård som var ansatt i Forretningsbanken i Trondheim. Mange av de ansatte ved Forretningsbanken deltok for øvrig i Hjemmefronten, og en rekke av dem ble arrestert, Karlgård en dag eller to før Erling Berg. Andre arresterte i Erling Bergs omgangskrets omfattet Christian Thaulow. Olav Karlgård fikk for øvrig en rolle som Einar Bergs formynder etter at faren døde i 1948, og var til stor hjelp i mange år deretter. Dette er hva Einar Berg kan berette. Går vi inn i bevarte dokumenter om saken, ser vi at arrestasjonsgrunnen var Spionage-Verdacht, og at avdeling IV under det tyske Sicherheitspolizei (SIPO) selv omtalte saken som Spionage Marstrander. Avdeling IV er bedre kjent som Gestapo.[6] Saksnummeret på fangekortene fra både Vollan og Falstad er IVE1-M-24/42g, og fra delkoden IVE1 vet vi at dette var Gestapos avdeling for Schwedenflucht, Schweden-Rückkehrer, Vorbeugende Abwehr - eller avdelingen for Flukt til Sverige, retur fra Sverige og forebyggende forsvar. Historikeren Jon Reitan ved Stiftelsen Falstadsenteret forteller at man ikke konkret vet hva delkoden M-24/42g står for, men logisk sett er dette det interne saksnummeret innenfor avdeling IVE1. Kanskje står M for Marstrander - hvem vet.Av hva Einar Berg i en årrekke har fortalt om farens tid i tysk fangenskap, vet vi at han ble forhørt av gestapoagenten Besgen. Samme Besgen skal ha sittet på bilder som viste at Erling Berg var observert utenfor Den norske Legasjonen i Stockholm (på en tid da han offisielt skulle ha vært ved familiens sommersted i Lierne - uten at jeg vet om Besgen kjente til det). Som mange andre i sin gruppe ble Erling Berg fortalt at bevisbyrden ville bety dødsdom. Midt under forhørsperioden ble Besgen imidlertid skutt under arrestasjonen av motstandsmannen Odd Willum under en arrestasjon ved Hummelvik [10]. Fordi agenten ikke rakk å skrive ferdig rapportene om saken før han møtte sin banemann, ble saken sterkt svekket fra tysk side, og Erling Berg mente selv at dette reddet ham og en rekke andre fra å bli henrettet. Einar Berg mener at det skal dreie seg om opp mot 17 personer. Fangekortene fra Falstad viser at en Køhler var saksbehandler ved siden av eller etter Besgen, men Køhler kan ikke ha hatt nok kunnskap til å føre saken videre med særlig tyngde. Se også nedenfor om Erling Martin Johanssens beretning.Med dette har vi Einar Bergs beretninger som støttes opp av konkrete fangekort som viser at Erling Berg ble arrestert for spionasjemistanke, men også for forhold som kan ha hatt med fluktruter til Sverige å gjøre. Gestapo kan ha hatt kjennskap til arbeidet med jødeflukt, men fangekortene peker likevel mest i retning av sponasjearbeid alene. Kan vi komme dypere ned i materien enn dette? Våren 2004 kom jeg i kontakt med historikeren Jon Reitan ved Stiftelsen Falstadsenteret. Bakgrunnen for at jeg tok kontakt med ham, var et avvik mellom det Einar Berg fortalte og andre kilder. Einar Berg har hele tiden ment at faren satt på Grini fra høsten 1944, mens Norsk Fangeleksikon forteller at han kom dit våren 1945. Det viste seg at boken hadde rett; den bekreftes av fangekortene som forteller at han forlot Falstade 14. mars 1945.

Kontakten med Falstadsenteret skulle vise seg å bli fruktbar på flere måter. I tillegg til fangekortene, har jeg fått Reitans hovedoppgave fra NTNU 1999 om SS-Strafgefangenenlager Falstad 1941-45 og Falstadsenterets oversikt over Falstadarkivet. Reitans hovedoppgave tar for seg leirens opprettelse og liv, men er naturlig nok ingen fullstendig oversikt over alle og enhver som satt der. Som eksempel på motstandsgrupper som ble avslørt, viser oppgaven til noen konkrete saker. En av disse er Anitra, en motstandsgruppe som ble ledet av arkitektstudenten Knut Siem Knutsen ved NTH. Med seg hadde han blant andre Erik Martin Johanssen, som er intervjuet i Reitans hovedoppgave. Det er også motstandsmannen Albrecht Eika, som tilhørte en gruppe innen XU. Slik Anitra beskrives, ser vi at deler av det de drev med samsvarer med hva vi kjenner til av Erling Bergs motstandsarbeid. Spesielt gjelder dette spionruten over Lierne, og kontakten med Legasjonen i Stockholm. På den annen side vet vi fra Einar Bergs fortelling at faren var XU-agent, på samme måte som Albrecht Eika.

I mai og juni 2004 snakket jeg med Siem Knutsen, Johanssen og Eika, som alle har vært interessante fortellere. Det mest sentrale fellestrekket i deres beretning er at ingen visste særlig mye om hva som pågikk innen sin egen gruppe. Selv ikke Siem Knutsen, som hadde opprettet og ledet Anitra, kjente identiteten til mer enn tre av sine egne. Slik var gruppen også organisert nedover i leddene. Gestapo visste etterhvert langt mer om de enkelte gruppene enn de selv hadde oversikt over. Iht Reitans hovedoppgave ble alt tretten mann i Anitra avslørt. Det samme hemmelighetskremmeriet bekrefter Eika, som beskriver seg selv som et lite hjul innen XU. Han kjente tre navn, og gjorde bare sine oppgaver uten å vite hva de reelt sett gikk ut på. Det som må sies å være helt sikkert, er at Erling Berg ikke tilhørte Anitra. Det var en organisasjon som i det store og hele var tilknyttet studentmiljøet ved NTH. Gruppen ble avslørt av en negativ agent på kurerruten mellom Trondheim og Steinkjer.

XU var en bredere anlagt organisasjon, som på sin side også hentet krefter fra NTH-miljøet hvor blant andre Eika studerte, men i hovedsak fra andre kretser. - Men, sier Eika, - når din farfar har fortalt at han var XU-agent, kan det godt være riktig slik jeg ser det. Det som også er sikkert, er at gruppene tildels drev med parallelle oppgaver. For eksempel er det et faktum at både XU og Anitra spionerte på tyske anlegg, og fikk sendt informasjonen til norske myndigheter i Stockholm og deretter London. Siem Knutsen forteller at han også var involvert i oppgaver utenfor Anitras sfære, blant annet med overlevering av større pengebeløp til andre grupper. De ulike gruppene var med andre ord godt vevd inn i hverandre, med kjente og ukjente, sterke og svake bånd, og over alle samfunnslag. Hver og en måtte bruke den eller de han kunne stole på, og håpe på det beste om noen ledd skulle bli avslørt.

Forholdene rundt gestapomannen Besgen og hans død bekreftes av Erling Martin Johanssen, som beretter om dette i Reitans hovedoppgave (s. 89): For meg var Besgens død en stor fordel, nå var det ingen som truet med nye forhør [...]. Den første tiden ventet jeg på at det skulle komme en ny gestapomann og overta de sakene Besgen hadde arbeidet med, men ingenting hendte. Siem Knutsen bekrefter for øvrig noe av det Erling Berg berettet om Besgen etter krigen, om at gestapomannen skal ha vært en kultivert og høflig mann. Erling Bergs siste samtale med Besgen - som for hans del også var det siste planlagte forhøret - ble ifølge Einar Berg avsluttet med et håndtrykk og i en - etter forholdene - gemyttelig tone, Besgens beskjed om sannsynlig dødsdom til tross.

Felles for Johanssen, Siem Knutsen og Eika er at de godt husker forretningsmannen Erling Berg fra Nordre Gate i Trondheim Ingen av dem kjenner likevel til hva han drev med av motstandsarbeid, til tross for at de delvis satt sammen både på Vollan og Falstad. De forteller at fangene ikke snakket sammen om "sine saker" mens de satt i fangenskap. Man visste aldri hvem som var provokatører og hvor lange ører folk hadde, og en feilplassert setning kunne sprenge enda en gruppe. Eika husker også godt at Erling Berg døde kort etter krigen.

Hva så med sakens navn, slik Gestapo beskriver den: Spionage Marstrander. Eika mener det kan ha å gjøre med opprullingen rundt én av to mulige motstandsmenn han kjenner til. Det er med andre ord ikke navnet på en gruppe - som Anitra - men et personnavn tilknyttet en avslørt gruppe. Etterhvert som jeg går gjennom fangekartoteket ved Falstad, vil det kanskje dukke frem flere navn knyttet til samme sak. Det vil kunne gi et bilde av hvilke andre som stod i forholdsvis nærhet til Erling Berg og hans motstandsarbeid, men kanskje ikke særlig mer enn det. Hver hjemmefrontsmann visste som nevnt svært lite om helheten. Det betyr derfor heller ikke nødvendigvis at Marstrander kjente til at Erling Berg var involvert; opplysningen om hans deltakelse kan ha kommet fra annet hold eller som resultat av ytterligere tysk etterretning. At Besgen kjente til at Erling Berg hadde vært ved Den norske Legasjonen i Stockholm er ett forhold å ta i betraktning, men det er på den annen side godt mulig at Gestapo hadde arkiver med bilder av mange som kom og gikk der. Fotografen var ikke nødvendigvis på sporet av en spesiell sak. Når noen så først var blitt arrestert, var det bare å se etter i arkivet om mannen var der, og dermed hadde man et kort å legge på bordet under avhør.

Til høyre: "Haftkarte" for Erling Michael Berg, ett av flere kartotekkort som finnes på ham i Falstadsenterets arkiver. Dette er et Vollan-kort - men selv arkivkort inneholder feil. Her står at han ble arrestert 3. februar 1943, mens det korrekte er 3. mars, slik det står på de øvrige kortene fra Falstad, og også i Norsk Fangeleksikon med oversikt over Grini-fangene. Einar Berg bekrefter at 3. mars er korrekt dato. Se også Bevitnelse fra Grini nedenfor til høyre. Klikk her for A: Stor versjon av kortet fra Vollan (t.h.), B: Stor versjon av et Falstad-kort. Kartotekkortene fra Falstad og Vollan er skaffet til veie av historiker Jon Reitan ved Falstadsenteret.
Illustrasjon: Brev fra Polizeihäftingslager Grini til Asbjørg Berg med beskjed om å levere inn grinifange 18274 Erling Bergs rasjoneringskort "for levnetsmidler, nytelsesmidler og klær", datert 20. mars 1945. Asbjørg Berg skrev tilbake at kortene ble innlevert allerede i mars 1943. Foto: Carsten Berg Høgenhoff.

Grini var i stor utstrekning en gjennomgangsleir for videretransport til Tyskland. I Griniboken (12) fortelles det om hvordan fangene ble tatt imot: "Var det en stor kontingent fanger, hva det ofte var fra Falstad eller Espeland, kunne det være en hel bilkortesje som kom. Og våre verter ville ikke vært tyskere om de ikke statdig sørget for at den første velkomst til Grini ble varm. Transporten kunne kanskje ha tatt flere døgn, men (det) var om å gjøre å få tempoet opp. Tyskerne skrek og brølte "Los Mensch! Los!". Skjedde ankomsten om dagen, skulle de nyankomne straks innom "Aufnahme" for å oppgi sine personalia og avlevere verdisaker, ringer, ur..."

Vi må vel tro dette i hovedsak var hva Erling Berg også opplevde da han kom til Grini etter en lang togreise.

Noter

[1] Asbjørg Bergs 7. sans 1949
[2] W.M. Hagen skriver riktignok at ulykken hendte 30. januar, men sammenholder vi dette med hva Reppe sier om Peder Olsen Hagens dødsdato og hva Einar B. Benjaminsen kan legge til fra kirkebøkene for Flakstad, vet vi at ulykken skjedde den 28. januar 1818.
[3] Kirkeboken for Flakstad
[4]Waldemar Aune var blant dem som tidlig ble arrestert og deponert til NN-leir i Tyskland. I e-post til forfatteren 8. februar 1999 angående løytnant Waldemar Aune, forteller Stein Johannessen at han satt i Natzweiler (fangenr 4786) og senere i Dachau. Aune døde høsten 1948 i Trondheim.
[5] FSM 1004 Høgenhoff, Carsten Berg
[6] Gestapo, eller Geheime Staatspolizei, var den utøvende del IV av det tyske sikkerhetspoliti (SIPO). Litt feilaktig brukes ofte uttrykket Gestapo om hele SIPO, mens det altså bare var avdeling IV som korrekt kan kalles det. Blant arbeidsområdene til avdelingen Erling Bergs sak sorterte under, ser vi uttrykket Vorbeugende Abwehr, som kan forvirre litt. I denne sammenheng betyr det rett og slett forebyggende forsvar, mens Abwehr var navnet på den viktigste tyske militære kontraspionasje- og etterretningsorganisasjonen. Det var ingen formell sammenheng mellom Gestapo og Abwehr, foruten det faktum at sistnevnte ikke hadde arrestasjonsmyndighet og brukte Gestapo når de skulle pågripe nordmenn. Gestapos Avd. IVE1 ble oppløst 15. oktober 1943, og arbeidsområdet overført til andre avdelinger. Kilder: Giertsen (1946): Norsk Fangeleksikon, samt Norgeslexi Norsk Krigsleksikon på internett.
[7] Jon Reitan - SS-Strafgefangenenlager Falstad 1941-45, hovedoppgave i historie ved NTNU høsten 1999, 217 sider, trykket ved Innherred Grafiske as (1999)
[8] Norsk Krigsleksikon på internett: http://lotus.uib.no/norgeslexi/krigslex/e/e3.html
[9] Telefonsamtaler med Knut Siem Knutsen og Erik Martin Johanssen, 31. mai 2004.
[10] Minnestøtte over Willum finnes langs den gamle riksveien like nord for Hummelvik nord for Trondheim, der både Willum og Besgen møtte sin død.
[11] Metallbrikkene med nummer som hver fange bar på Grini, ble brukt om igjen. Det ser vi av Erling Bergs fangebrikke som er bevart i familien. Hans nummer, 18734, er preget på den ene siden. På den andre siden finner vi nummeret 13243, som tilhørte kunstmaleren Hans Ryggen fra Brækstad. Ryggen ble arrestert i Trondheim 27. mai 1944, kom til Grini 11. august, og ble den 13. mars 1945 sendt videre til Mysen. Erling Berg kom fra Falstad til Grini tre dager senere, og overtok da Ryggens gamle merke. Se Giertsen (1946): Norsk Fangeleksikon.
[12] Griniboken (bd 2 s 174), Gyldendal Norsk Forlag (1947)