Agersborg-slektens tilknytning til Hveding-ætten
Første gang publisert september 1997
Sist oppdatert 25. mai 2004Tekstene nedenfor tar utgangspunkt i Bjørn Markhus' slektshistorie Anetavle for Karen Margrethe Agersborg, meddelt 1997. Store deler av Markhus' arbeid er basert på boken "Litt om slekten Agersborg" av Wilhelm Agersborg, supplert med stoff fra andre kilder. Materialet er her presentert i en noe bearbeidet form. Opplysninger om 2. ledd Nils Jørgensen Agersborg er sterkt oppdatert med opplysninger fra Endre Holten, meddelt mai 2004 og fremdeles noe skjematisk fremstilt her. Holten har skrevet en større artikkel om Nils Jørgensen Agersborg i Årbok for Nordmøre 1999. Etterhvert vil det mest sentrale derfra eventuelt også innarbeides i denne artikkelen.
Født i 1602, død i 1660. Gift med Inger Nilsdtr. (--?--).
I følge skriv av 19.04.1979. fra Institut for navneforskning ved universitetet i København, er Aggersborg nevnt første gang omkring år 1100 i formen Acresbuhr. Forleddet er ager og etterleddet borg, som i de eldste stedsnavn har betydningen bjerg, og ikke som senere befestet slott. Ingen med navnet Aggersborg/Agersborg er registrert som eiere av Aggersborg gård. Eierne har vært adelsslekter som Podebusk, Bild, Kaas og Høg. Det var ikke uvanlig i eldre tid at man tok navnet på en gård hvor man hadde tjent, som slektsnavn. Det var heller ikke uvanlig å ta navnet til sitt fødested som slektsnavn når man flyttet derfra.
Slekten har imidlertid sitt opphav i Danmark, og den først person ut fra de granskninger Wilhelm Agersborg har gjort, er: Sogneprest og muligens prost Jørgen Iversen Brørup, f. ca 1602 i Brørup eller vokst opp der. Etter latinskolen i Ålborg ble han immatrikulert ved Universitetet i København i 1622 under navnet Jørgen Iversen Gregorius Brørup. Selv skrev han navnet sitt slik: Jørgen Iffuersen Brødtorph. I 1628 var han sogneprest og senere prost i Aggersborg sogn (ved Limfjorden). Han ble gift 1.gang med enken etter den forrige sognepresten, Inger Nielsdatter, som enda levde i 1645. Han ble gift for 2.gang i 1655 med Lisbet Lauritsdatter, datter av sogneprest Laurits Lauritsen i Østre Brønderslev og hustru Karen Jensdatter. I dette ekteskapet hadde han ingen barn. I tidligere ekteskap hadde Karen døtrene Birgithe og Sophie.
Jørgen Iversen døde ca 1660. Høsten 1628 ble han utplyndret av keiserlig tropper og jaget fra prestegården. Han ble imidlertid i sognet og fortsatte sitt virke som prest. Senere fikk han en annen prestegård.
Barn etter Jørgen Iversen Brørup og Inger Nilsdtr. (--?--) var:
- Nils Jørgensen Agersborg , født 1628, død 1682
2. ledd Nils Jørgensen Agersborg
Født i 1628, død i 1682. Gift med Dåret Meldal og senere med Margrethe Pedersdatter. Nils Jørgensen Agersborg er også omtalt i Endre Holtens artikkel i Årbok for Nordmøre 1999, side 106-114:"Surnadalspresten Nils Jørgenson" (Nordmøre Historielag).
Familienavnet Agersborg har Nils tatt etter sitt fødested, landsbyen Aggersborg ved Limfjorden i østre Han herred, Hjørring amt. Etter latinskolen i Viborg, ble Niels Jørgensen Agersborg immatrikulert ved Universitetet i København i 1655. Etter endt utdannelse som prest, virket han en tid som huslærer.
I 1661 reiste han til Norge, og kom til Surnadal hvor han fikk presteembedet i 1664 og hadde det til sin død i 1682. Han var gift to ganger, første gang med Dåret Meldal og andre gang med Margrethe Pedersdatter, født 1664, død 1708 [Holten C]. Han hadde iht Endre Holten fire barn med med Margrethe Pedersdatter, datter av forvalter av Cannestrøms Gods på Nordmøre, Peder Rasmussen Ruberg. De fire barna iht Holten var: Inger, f. ca. 1662, Jørgen, f. ca. 1666, Sofie, f. ca. 1670 og Lisbet, f. ca. 1673.
Margrete hadde ei søster, Sofia, g.m. skipper Jens Hassel i Trondheim. Døtrene til Hr. Niels kom også inn i dette skippermiljøet: Sofie Nielsdatter Agersborg, f. ca. 1670, var gift med skipsfører Henrik Berg fra Trondheim. Deres sønn Henrik H. Berg var skomaker i Kulstadsjøen i Vefsn. Anders Jensen, g.m. Lisbet Agersborg, var jekteskipper i Trondheim og født i Vefsn? Margrete hadde dessuten broren Rasmus Pedersen på Kanestrøm, g.m. Alheid Rasbech - skifte etter han i 1687 og broren Jens Pedersen, skredder på Surnadaløra [Holten].
Barn etter Nils Jørgensen Agersborg og Margrethe Pederdatter [iht Holten [C]]:
Holten finner ikke belegg for at det skal ha vært et femte barn, Jonas Nilsen Agersborg, slik det er fremstilt andre steder [E].
- Inger Nilsdtr. Agersborg, f. ca 1662; hun ble gift med sogneprest i Melhus Mikal O. Darre [Holten C].
- Jørgen Nilsen Agersborg, f. ca 1666 [Holten A], gift med Sofie Gyth
- Sophie Nilsdtr. Agersborg, f. ca 1670, gift med Henrik Berg
- Lisbeth Nilsdtr. Agersborg, f. ca 1673 [Holten B]; hun ble gift med Anders Jensen Skog
[A] - Det synes fremgå av det materiale han har gått gjennom at hun er eldst av barna, skriver Holten. - Fødselsåret for Jørgen Nilsen har jeg beregna ut fra at han ikke er med i manntallet 1664 og er heller ikke medtatt blandt dem som er f. 1665, iflg. Hr. Nilses egne oppgaver.
[B] Alderen til den yngste dattera bygger på ei oppgave fra Hr. Nilses overordnede, Stangvikpresten Johan Mentzen (Darre) fra 1683 som sier at "Margrette, Sahl. Hr. Nilses haver et barn paa 10 aar hos sig"
[C] I 1681 sies det i ei skatteliste: "Surendals Prestegaard, Hr. Niels Jørgensen och hans qvinde med 4 børn" Også i 1676 sies det at kapellanen "er af Ringe formue, anteignet self siette". På tinget 1686 sies det at Margrete, sahl. Nilses er fattig og nødstilt, med
mange små farløse barn, og "heyelig hielp behøfver". Ho døde på Harang i Surnadal 1708.
[D] Holten nevner at Mikel Darre kanskje var i slekt med Johan Mentzen i Stangvik. Surnadal var kapellani til Stangvik da. Johan var sønn av Trondheimspresten Mentz Ckristoffersen Darre, og familien Agersborg har nok kjent dem.
[E] Iht Markhus var det også et femte barn, Jonas Nilsen Agersborg, men Markhus plasserer både ham og de andre som barn av ekteskap nr. 1 - men uten å være sikker.
3. ledd Jørgen Nilsen Agersborg
Født ca 1666 [iht Markhus 1662?]. Gift med Sofie Gyth, født i 1674, død i 1752, datter av Alexander Gyth og Birgitte Andersdtr. Arctander. Alexander Gyths far het Jacob Gyth.
Jørgen var i 1696 hovmand (betrodd kontorist) hos Petter Dass på Alstahaug. Senere kom han til Rynes i Vefsn. Der giftet han seg med Sophie Gyth. Hun var datter av skredder og bonde Alexander Gyth, som eide gården Rynes. Etter svigerfarens død overtok han Rynes og ble i 1704 lensmann i Vefsn, en stilling han og hans etterkommere beholdt i 140 år.
Selv hadde han denne stillingen til han døde i 1741. Jørgen var på mange måter en aktiv kar. Foruten gården Rynes, som etter lokale forhold var stor, engasjerte han seg i mange saker. Bl.a. står det i Vefsn Bygdebok at han prøvde seg som sagbrukseier sammen med Hans Pedersen Aars. De investerte hver 25 rd. i oppførelse av en oppgangssag. Dette prosjektet gikk ikke bra, da konkurrenten hadde tilgang på billigere tømmer fra egen skog.
I 1735 er det registrert at han fikk en dom av lagtinget i Steigen for uredeligheter i en arvesak. Han måtte betale en bot på 40 rd., et betydelig beløp etter datidens forhold. I tillegg ble det anført at han ikke lenger var betrodd til å inneha lensmannsstillingen. Det ser ikke ut til at denne dommen kan ha fått noen følger for ham, da han og hans etterslekt beholdt stillingen i ytterligere mere enn 100 år.
Jørgen og Sophie fikk tilsammen 11 barn, men jeg kjenner bare navnene til tre av dem, Petter Dass Jørgensen Agersborg, Hieronimus Greve Jørgensen Agersborg og Margrethe Jørgensdtr. Agersborg. Det er her Petter Dass navnet kommer inn i vår familie. Jørgen ville tydeligvis hedre sin gamle arbeidsgiver ved å døpe sin førstefødte sønn opp etter ham.
4. ledd Petter Dass Jørgensen Agersborg
Født i 1704 på Rynes , død i 1770.
Petter Dass Jørgensen Agersborg overtok gården etter etter at faren døde, og ble samtidig utnevnt til lensmann i Vefsn. Han ble gift to ganger. Første gang med Maren Larsdtr. Hass (1714-1758) fra Kulstadsjøen på Helgeland. Hun var datter av borger Lars Hass, Kulstadsjøen.
Andre gangen ble han gift 29. november 1759 i Tjøtta med Karen Knudsdtr. Bye (1731-1807) fra Trolløy på Tjøtta. Hun er blitt ane i denne slektshistorien.
Barn etter Petter Dass J. Agersborg og Maren Larsdtr. Hass:
- Sophie Pedersdtr.5 Agersborg; født 1748; døde 1810.
- Lars Pedersen Agersborg; født 1750.
- Marith Hass Agersborg; født 1752; døde 1784.
Barn etter Petter Dass J. Agersborg og Karen Knudsdtr. Bye:
- Petter Dass Agersborg, født 1761; gift med Anne Bendicte Hveding.
- Anton Ulrich Hagerup Agersborg; født 1764.
- Knud Andreas Agersborg; født 1766; døde 1843.
- Jørgen Pettersen Agersborg; født 1768.
- Karen Hass Pettersdtr. Agersborg.
Født i 1761, døde 5. november 1822. Han ble 28. november 1789 gift med Anne Bendicte Hveding, datter av Christen Hartvigsen Hveding og Mette Nysted Harr. Bryllupet fant sted i Evenes kirke.
Ved dette giftermålet kom Petter Dass Agersborg til å eie etter sin svigerfar det gamle borger- og skipperleie på nedre Liland, hvor han var gjestgiver, skipper, gårdbruker og handelsmann. Det var en omfattende forretning Petter og Anne Bendicte kom til å drive, og det gjorde de med stor dyktighet.
De fikk fire barn. (Det opereres også med en sønn som hadde morens etternavn, Christen Hartvig Hveding, født 22. september 1791, gift med Margrethe Torleivdattter 25. september 1822) De fire (øvrige) var:
- Karen Margrethe Agrersborg, f. 2. juli 1790, d. 1862
- Mette Nysted Agersborg, f.1793, d, 3. november samme år
- Petter Jørgen Agersborg, f. 1793, d. 13. april 1862
- Mette Nysted Agersborg, f. 23.2.1797, d. 1.11.1870, i manntallet 1801 oppgitt til fire år, bosatt på Nedre Liland, familie nr 1
De siste årene av sin levetid var Christen syk, og det er antagelig i den anledning, etter å ha blitt kjent med Petter, at han fikk ham oppover til Liland for å bestyre forretningene. Christen døde i 1786, og Petter ble etter det også konstituert som lensmann i bygda.
6. ledd Karen Margrethe Agersborg
Født 2. juli 1790, død på Liland 1862. Gift 6. januar 1818 med John Klæboe. Hun var siden gift med Hans Olai Jacobsen Lind (1790-1827) i 1825, og i 1828 med Andreas Schytte Blix Ellingsen (1806-1885).
Karen Margrethe ble annen gang gift med enkemann Hans Olai Jakobsen Lind i 1825. Han hadde vært handelsmann på Nygård i Ankenes. I 1827 døde Lind, og Karen Margrethe og hennes mor Anne Bendicte ble atter en gang alene med ansvaret for den etter datidens forhold store virksomhet.
Det var tydeligvis et fornuftsekteskap, da hun i 1828 giftet seg med Andreas Schytte Blix Ellingsen. Han var kun 22 år og hun var 36 år gammel med 5 mindreårige barn. Andreas kom fra en jekte og kremmerfamilie. Den store forretningen, som var gått i arv over på Karen Margrethe, gikk nu over på hennes sønn fra første ekteskap, Petter Dass Klæboe. Han var da 9 år gammel. Andreas overtok jektetrafikken, mens de i fellesskap drev kremmervirksomheten inntil Petter Dass Klæboe ble voksen.
Se ytterligere opplysninger om hennes forfedre!
Gå til aneliste/Go to Ancestor List
